Redigerer De fødererte malaystater (avsnitt)

==Politisk organisering og utvikling==
[[Fil:Sultans at the first Malayan Durbar.jpg|mini|[[Durbar]]en i 1897, det første møtet mellom herskerne i de fire staten som utgjorde føderasjonen]]
[[Fil:Sir william hood treacher.jpg|mini|[[William Hood Treacher]] var generalresident fra 1901 til 1904]]
Unionen tråde i kraft i juni 1896. Føderasjonen var basert på en vag og løst formulert unionstraktat inngått av de fire herskerne, [[sultan]]ene av Pahang, Perak og Selangor og [[Yang di-Pertuan Besar]] av Negeri Sembilan. Den var et middel til standardisering av politikk og forvaltning i de britiskkontrollerte malaystatene. Det ble lagt opp til samordning av [[politi]]tjenestene, offentlige arbeider, [[jernbane]]n, [[Postvesen|post-]] og [[telegraf]]vesen. Statene fikk en felles offentlig forvaltning og felles lovverk.<ref name="AA186">Andaya og Andaya, s. 186.</ref> Statene forpliktet seg til å hjelpe hverandre økonomisk, noe særlig Pahang, med sin store statsgjeld, hadde behov for.<ref>Hooker, Virginia Matheson: ''A Short History of Malaysia. Linking East and West'', Crows Nest: Allen & Unwin, 2003, s. 136.</ref>

De fire statene i føderasjonen hadde hver sin britiske [[resident]], som sto for kolonimaktens oppsyn med statenes politikk og forvaltning. Føderasjonen fikk en generalresident som var overordnet residentene i statene. Generalresidenten samordnet politikken med [[generalguvernør]]en i [[Singapore]], som også hadde rollen som [[høykommissær]] i statene. Føderasjonen styrket den britiske kolonimakten på bekostning av statene og herskerne der.<ref name="AA186"/>

I 1909 ble [[sentralisering]]en og standardiseringen ytterligere styrket ved at det ble etablert et føderasjonsråd. Dette overtok lovgivingsmyndighet fra statsrådene i statene og fikk også myndighet i pengespørsmål. Generalresidenten ble imidlertid nedgradert til førstesekretær, noe som styrket generalguvernøren i Singapore. Føderasjonsrådet ble et redskap for å fremme europeiske og kinesiske økonomiske interesser knyttet til plantasje- og gruvedrift.<ref name="AA187">Andaya og Andaya, s. 187.</ref>

[[Fil:National Museum KL 2008 (146).JPG|mini|Herskermøtet i 1903]]
Det ble holdt møter, ''[[durbar]]'', mellom herskerne i føderasjonen, men herskernes stilling var likevel svekket til fordel for britene. Herskernes rolle ble redusert til saker knyttet til malayisk tradisjon og religion, det vil si [[islam]].<ref name="AA247">Andaya og Andaya, s. 247.</ref> I 1927 ble herskernes posisjon ytterligere svekket, da de gikk med på at de britiske residentene kunne representere dem i føderasjonsrådet.<ref name="AA248">Andaya og Andaya, s. 248.</ref>

Sentraliseringen og herskernes svekkede stilling medførte at det på 1920-tallet kom krav om [[desentralisering]] og omgjøring av en del av tiltakene britene hadde fått gjennom. Europeiske og kinesiske økonomiske interesser var motstandere av dette og reformene ble derfor begrenset. I finanssaker fikk imidlertid statsrådene i statene tilbakeført noe myndighet.<ref name="AA248"/> Videre desentraliseringskrav kom på 1930-tallet, da europeere, kinesere og indere i sterkere grad vant innpass inn i statsrådene i statene. Utviklingen medførte at sultanene på 1930-tallet begynte å støtte organisasjoner til forsvar av malayenes interesser.<ref>Andaya og Andaya, s. 249–250.</ref> Britenes håp om at føderasjonen kunne bli et redskap for sammensmeltning av statene til én enhet førte dermed ikke fram. I stedet fikk de tradisjonelle herskerne fornyet oppslutning.<ref name="AA250"/>

Mot slutten av 1930-tallet gjenvant statene noe makt. I 1935 ble stillingen som førstesekretær avskaffet helt. I 1939 ble råderetten over [[landbruk]], [[skogbruk]], [[gruvedrift]], offentlige arbeider, [[Utdannelse|skolevesen]] og helse overført til statene. Lovgivningen ble nå delt mellom føderasjonen og delstatene. Imidlertid forble statene økonomisk avhengig av føderasjonen, som tildelte årlige blokktilskudd.<ref name="AA250">Andaya og Andaya, s. 250.</ref>