Redigerer Darwinisme (avsnitt)

== Darwinismens mottagelse ==
I fagkretser fikk Darwins teori forholdsvis fort en stor tilhengerskare, spesielt i [[England]] og [[Tyskland]].
Grunnen til dette var sannsynligvis at evolusjonstanken i seg selv ikke var så radikal lenger:
Tegnene på ''at'' evolusjon hadde foregått, ble mer og mer tydelige for de fleste fagfolk.
Det som manglet var en teori som kunne ''forklare'' dette fenomenet.

Mottagelsen av teorien blant biologiske legfolk var mer blandet.
Spesielt støtende var åpenbart forestillingen om å være i nær slekt med [[Apekatter|aper]], selv om [[Carl von Linné]] allerede 100 år tidligere hadde sammenfattet [[menneske]]t og aper til [[primater|herredyr]].

Det er interessant at gjenoppdagelsen av [[Gregor Mendel]]s skrifter i [[1900]] betød en svekkelse av darwinismen.
Dette er ikke lett å forstå i dag siden vi er blitt vant til å formulere naturlig seleksjon i vendinger som «overlevelsen av de beste [[gen]]ene».
Da man skjønte genenes betydning i begynnelsen av [[1900-tallet]], trodde man imidlertid først at evolusjon kunne forklares ved [[mutasjon]]er alene, uten hjelp av naturlig seleksjon.
Det var så sent som i løpet av [[1930-tallet|1930]]- og [[1940-tallet|40-tallet]], at man klarte å forene [[genetikk]]ens funn med darwinismen.
Resultatet av denne «moderne syntesen», som den ble omtalt som, var [[nydarwinismen]].
Nydarwinismen er en modifisert form av darwinismen, og ofte ser man at «darwinisme» brukes også om den ''ny''darwinistiske teorien.
Dette viser ikke minst betydningen av Darwins innsikter:
Selv om han ikke visste hva gener var og hans arvelighetsteori var feil, var evolusjonsteorien hans fullt forenlig med funnene og utviklingene som har blitt gjort siden.