Redigerer Darayeh (avsnitt)

== Historie ==
Til tross for at stedet iblant er blitt identifisert som en fortids bosetting kalt [[Yaqut]] og [[Al-Hamadani]] kjent som "Ghabra"<ref>Ibn Aqil al-Zahiri, Opening Article, ''Ad-Diriyah Magazine'', Vol. I, Nr. 1, mai 1988 [http://addiriyah.org/info/index.htm] {{Wayback|url=http://addiriyah.org/info/index.htm |date=20070702052154 |df=iso }}, siterer Muhammad al-Essa. Til støtte for denne identifikasjonen nevner al-Zahiri at en av de nærliggende bekkene fortsatt blir kalt "Ghubaira", diminutiv av "Ghabra".</ref>, daterer Diriyahs historie seg tilbake til 1400-tallet. Ifølge [[Nejd]]s historieskrivere ble byen grunnlagt i 1446-7 av Mani Al-Mraydi, en forfar til [[Huset Saud|den saudiske kongefamilien]]. Mani og hans klan hadde kommet fra området [[Al-Qatif]] i det østre Arabia, etter innbydelse fra Ibn Dir', som var leder over en gruppe bosetninger som i dag utgjør [[Riyadh]]. Ibn Dir' var muligens en slektning av Mani' Al-Mraydi, og det er trolig at Manis klan forlot området Wadi Hanifa, men når dette var er ukjent og vendte rette og slett tilbake til sin opprinnelsesplass.<ref>Al-Juhany, U.M., Najd before the Salafi Reform Movement, Ithaca Press, 2002, ISBN 0863724019.</ref><ref name="EoI">Rentz, G. "al- Dir'iyya (or al-Dariyya)." Encyclopaedia of Islam. Edited by: P. Bearman, Th. Bianquis, C.E. Bosworth, E. van Donzel and W.P. Heinrichs. Brill, 2007. Brill Online. CDL. 5. november 2007 [http://www.brillonline.nl/subscriber/entry?entry=islam_SIM-1876]{{Død lenke|dato=august 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Til å begynne med slo Mani' og hans klan, kjent som [[Mrudah]], seg ned i Ghusaybah og Al-Mulaybeed. Den samlede bosettingen fikk navnet Al-Dir'iyah, etter Manis velgjører Ibn Dir'. Seinere ble distriktet Turaif bosatt.<ref name="EoI" /> Mange familier fra andre steder og fra beduinstammer i den nærliggende ørkenen slo seg så etter hvert ned i området og på 1700-tallet hadde Diriyah blitt en velkjent by i Nejd.

På denne tiden, kom [[Muhammed ibn Saud]] styrket fram etter en kamp innen den herskende familien i Al-Diriyah, Al Migrin (sønn av Migrin, en slektning av Mani'), og ble ''emir'', eller leder, over Al-Diriyah. I 1744, tok Ibn Saud inn en rømt religiøs lærd [[Muhammad ibn `Abd al-Wahhab]], som stammet fra byen [[Al-Uyaynah]], som ligger ved samme wadi omtrent 50 km oppstrøms. Ibn Saud gikk med på å implementere ibn Abd al Wahhabs religiøse syn, og det som seinere ble kjent som [[Saudi-Arabias_historie#Det første saudiske riket (1744–1818)|det første saudiske riket]], med dets hovedstad Diriyah, ble grunnlagt. Under de kommende årtiene, lyktes Ibn Saud og hans etterfølgende ætlinger, å underkue hele Nejd, i tillegg til de østre og vestre regionene av Arabia, og utføre raid inne i [[Irak]]. Diriyah vokste raskt i størrelse og økte i velstand, og ble den største byen i Nejd og en stor by i Arabia for sin tid. Saudis erobring av de hellige stedene [[Mekka]] og [[Medina]] førte allikevel [[Det osmanske riket]]s vrede, noe som førte til krig mellom dem fra [[Krigsåret 1811|1811]] til [[Krigsåret 1818|1818]] og en Osmansk og Egyptisk invasjon av Arabia som førte til slutten for Saudistaten 1818, med Diriyahs kapitulasjon etter en beleiring som nesten varte et år. Lederen for de invaderende styrkene, [[Ibrahim Pasha]], beordret at Diriyah skulle ødelegges. Da et medlem av den lokale overklassen forsøkte å gjenoppleve Wahhabistaten i Diriyah, beordret Ibrahim at byen skulle ødelegges enda mer og brenne ned det som var igjen. Da Saudierne gjenopplivet sin historie 1824 og igjen i 1902, la de sin hovedstad lenger sør i [[Riyadh]], som i dag fortsatt er landets hovedstad.

Byens opprinnelige innbyggere forlot Diriyah etter 1818, og hoveddelen flyttet til Riyadh. Området ble igjen bosatt på 1900-tallet, i hovedsak av tidligere nomader (''[[beduiner]]''), og den nye byen ble grunnlagt av Saudi-Arabias regjering på 1970-tallet.<ref name="Thompson">Ionis Thompson, ''Desert Treks from Riyadh'', Stacey International, London, UK, 1994, pp. 6–7, ISBN 0-905743768</ref> Den nye byen Diriyah vokste i størrelse og er i dag en liten, men moderne by og hovedbyen i sitt eget guvernement. Ruinene forblir en turistattraksjon og er i dag gjenstand for et langsomt restaureringsprosjekt som gjennomføres av staten.