Redigerer
Danmarks historie (1814–1848)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ny nasjonalbank == {{Utdypende artikkel|Danmarks Nationalbank|Statsbankerotten (1813)}} [[Fil:Nationalbanken 1899.png|thumb|right|250px|Nasjonalbankens bygning ca. 1899]] Etter statsbankerotten i 1813 gjennomførte regjeringen en rekke reformer og den største ble gjennomført [[1. august]] [[1818]], da den statlige riksbanken ble erstattet av Nationalbanken i København, som ifølge sine kongelige anordnede vedtekter var et privat [[interessentskap]]. Banken skulle sørge for utstedelse av sedler, fortsette inndragingen av sedler som riksbanken hadde startet og ellers føre en utlånspolitikk til nytte for arbeidslivet. Som noe nytt ga kongen og regjeringen avkall på innblanding i bankens drift og beslutninger. Det var et brudd på eneveldets prinsipp om at all makt lå hos kongen. Ledelsen besto av et 15 mann stort representantskap som ble valgt blant aksjeeiere og låntakere i banken. Inndragingen av sedler gikk svært langsomt og først i 1830–årene var seddelomløpet halvert og i 1838 nådde banken pålydende verdi. Banken førte en meget stram og forsiktig utlånspolitikk som spesielt København kom til å lide under, med det resultat at [[Hamburg]] i etterkrigsårene overtok byens posisjon som regionens verdenshandelsby. Mange [[Jylland|jyske]] handelsfolk foretrakk nå Hamburg og hamburgsk mynt. Den københavnske handel på [[Ostindia]] og [[Afrika]] gikk helt i stå og bare eneretten på handelen og raffinering av vestindisk sukker holdt byen på et akseptabelt nivå.<ref name="S210">{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|p=210.}}</ref> Etterkrigstiden gjorde det slutt på mange av Københavns store handelshus. De siste forsvant i 1820 i forbindelse med at det ble tatt opp et stort innenlandsk statslån på seks millioner [[riksdaler]] med en svært gunstig rentetilskrivning. Det tømte mange firmaer for kapital, firmaer som stadig led under handelskrisen etter krigen.<ref name="S210" /> Danmarks posisjon i verdenshandelen var tapt og i de kommende årene ble det bare gjort få forsøk på å starte nye selskaper. De eksisterende måtte konsentrere seg om å utvikle og handle med danske forbedrede industri- og landbruksprodukter.<ref name="S209-10" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon