Redigerer Dalmålning (avsnitt)

=== Motiv, forbilder og forlegg ===
[[Fil:Kurbits 1799.jpg|miniatyr|Et kjent motiv for dalmålning: «Ålderstrappan». Winter Carl Hansson (1799) ]]
Svärdström har i sin avhandling om dalmålningar angitt bildenes motiver i seks ulike motivkategorier: 1. [[Det gamle testamente]], 2. [[Det nye testamente]], 3. [[Apokryfe evangelier|de apokryfe evangeliene]], 4. allment religiøst innhold, 5. folkelivsskildring og 6. folkelige sagn og folkelig forestillingsverden. Av de 1560 maleriene han undersøkte, hadde 1210 bibelske motiver, inklusive bildene med allment religiøst innhold (70). Bildene med motiver fra Det nye testamentet dominerer. 350 av bildene har profane motiver.<ref>Svärdström (1949), s. 40</ref> 

Helt fra middelalderen var det vanlig å utsmykke veggene inne i kirker med bilder som viste scener fra bibelen. Det var mange som ikke kunne lese, og presten kunne da anskueliggjøre innholdet i evangeliene ved både å preke over dem – og vise til fremstillingene i veggmaleriene. 

Tidlig på 1700-tallet ble deler av Gustav Adolfsbibelen utgitt som figurbibel, som kortfattet fortalte de bibelske fortellingene, i hovedsak gjennom bilder. Teksten var redusert til overskrifter og korte forklaringer og vers. Lesing var fortsatt en kunst som var forbeholdt de få, og gjennom figurbiblene kunne Guds ord og bibelhistorien spres til allmenheten. Bildene i figurbiblene og andre religiøse tekster er brukt som forbilder og inspirasjon for dalmålarnas veggbilder. Skikken med korte, forklarende tekster over motivet er også tatt med over i dalmålningarna. Svärdström gjengir flere tresnitt fra figurbiblene, og viser at de også har vært brukt som forlegg (mønstre å kopiere) for dalmålningar.<ref>Svärdström (1949), s. 48 med flere</ref>

Veggmaleriene ble som regel malt på lerret eller papir og deretter festet på veggen.