Redigerer Dagmar Engstrøm (avsnitt)

== India ==
Sammen med Agnes Thelle reiste hun den [[4. mars]] [[1910]], ut som misjonærer i [[De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon|den norske pinsebevegelsen]], til [[India]]. De skulle starte virksomhet i distriktet [[Banda]], i det nordlige [[India]], 600 [[kilometer|km]] sørstøst for [[New Delhi]]. Stedet hadde omtrent 1 million innbyggere.

Dagmar hadde vært over et år i India, da hun den [[22. november]] [[1911]] klokka to på natten ankom med tog til Banda, sammen med sin ektefelle Henrik Engstrøm. De hadde vært gift i litt over ett år og hadde med seg sin to måneder gamle sønn. Ingen møtte dem og de hadde ingen kontakter i byen. Den første natten lot stasjonsmesteren dem låne venteværelset.

De fikk etterhvert et hus å bo i og begynte sin misjonsvirksomhet. Henrik forkynte [[Evangelisk kristendom|evangeliet]], ikke bare i Banda, men også i landsbyene omkring. De levde et hektisk liv. De fikk to sønner til, samtidig som det under den første verdenskrigen var uroligheter flere steder. I 1912 rapporterte Dagmar hjem (til Norge) om et større utbrudd av [[pest]] og [[Kolerapandemien i 1899–1923|kolera]], hun skrev: ''«Herude blir det at give sit liv for Jesus tomme for tomme.»''. Den [[27. januar]] [[1915]] ble den første inderen døpt. Han ble døpt i Bandafloden.

Etter 11 år med hardt arbeid, slitsomme reiser og vanskelige boforhold, var Henriks helse nedbrutt. Familien reiste til Norge. Han døde i [[Bergen]], i mars [[1921]], 36 år gammel. Etter mannens død var Dagmar hjemme i Norge en tid, hun opplevde tapet av ektemannen som om «jorden ble øde og tom», samtidig hadde hun tre barna å ta seg av<ref name="JH2009" />.

Men hun hadde «hjertet sitt» i India, og lengtet tilbake. Det ordnet seg med penger til ny utreise og etter en tid dro Dagmar tilbake til India, alene, med tre barn på 10, 6 og 4 år. Tilbake i Banda opplevde hun stor sorg over å ha mistet Henrik, men kom over det, og kunne fortsette sitt misjonsarbeidet. Dagmar Engstrøm opplevde flere mirakler og hadde tro til at Gud hadde omsorg for henne.