Redigerer Dagbladet (avsnitt)

===''Dagbladet'' under andre verdenskrig===
''Dagbladet'' har en todelt okkupasjonshistorie under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Avisen ble utgitt frem til april [[1943]] mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

''Dagbladet'' hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot [[Hitler-Tyskland]] og [[det fascistiske Italia]]. Under [[Norge under andre verdenskrig#Okkupasjonstiden|okkupasjonen]] ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær [[overvåking]], [[sensur]], pålegg, [[bøter]] og trusler.

''Dagbladets'' redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for [[Venstre]] nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i ''Dagbladet'', under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] og andre ble sendt til [[konsentrasjonsleir]] i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske [[Pressedirektoratet]] ville slå sammen avisene ''Dagbladet'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. ''Morgenbladet'' og ''Dagbladet'' måtte gå inn i april 1943, og ''Sjøfarten'' fortsatte som selvstendig ukeavis.

''Dagbladet'' hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler [[Arne Skouen]] i sine memoarer ''[[En journalists erindringer]]'' som et av de mindre stolte øyeblikk i ''Dagbladets'' historie.