Redigerer Dag Hareide (avsnitt)

===Karriere===
Tidligere har han vært lærer i ungdomsskole, ledertreningssekretær i [[Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag]], lærer og rektor i flere folkehøgskoler, [[kateket]] og vikarprest i Den norske Kirke, initiativtager til og leder av [[Namibiaforeningen]] i Norge, rehabiliteringskoordinator for [[FN]] under [[hungersnød]]en i [[Etiopia]] ([[1985]]&ndash;[[1988|88]]), forsker på beredskapssystemer mot hungersnød, forsker på utvikling av norsk livskvalitet med oppdrag fra [[Hedmark fylkeskommune]] og forskningsinstitusjonen [[Alternativ Framtid]], generalsekretær i [[Norges Naturvernforbund]] ([[1990]]&ndash;[[1995|95]]), koordinator av den nasjonal beredskapsplanen mot hungersnød for den etiopiske regjeringen ([[1996]]&ndash;[[1998|98]]), generalsekretær i [[Kirkens Bymisjon]] (1998), konsulent for utvikling av konflikthåndtering i læreplan for Politihøgskolen og leder av [[Nordisk Forum for Megling og Konflikthåndtering]] (2002–2006). Han var [[rektor]] ved [[Nansenskolen|Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi]] fra 2006 til 2012 og daglig leder i Regnskogfondet fra 2012 til 2015.

Hareide var initiativtager til protestbevegelsen «Alternativ Jul» på slutten av 1960-årene og ledet det første stevnet i [[Forum for kristne sosialister]]. Han var en av initiativtagerne til Chileaksjonen som senere utviklet seg til [[Latin-Amerikagruppene i Norge]]. I perioden som kateket ble han leder av Kateketforeningen i Norge, og tok initiativ til og ledet en felles yrkesorganisasjon for alle kirkelige ansatte. (FYK) Han var initiativtager til miljø- og forbrukerorganisasjonen [[Miljøheimevernet]]/[[Grønn Hverdag]], og første styreleder i [[Regnskogsfondet]] og [[Miljøagentene]], den eneste miljøorganisasjonen for barn i Norge.{{tr}} Han var initiativtager til prosjektet «Go On» i Redd Barna som støttet ungdom som forlot religiøse sekter. Hareide var nestleder i [[Verdikommisjonen]] råd og medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som lagde forslag til ny formålsparagraf i skolen og barnehagen (det såkalte [[Bostad-utvalget]]). Han ledet den første offentlige religionsdialogen som omfattet alle tros- og livssynssamfunn i Norge.

I boken ''Mennesket og teknomaktene'' tar Hareide utgangspunkt i 13 eksistensielle gjennombrudd i informasjonsteknologi og bioteknologi. Han forteller fra reiser på fire kontinenter hvor han har oppsøkt teknomaktene, de som styrer utviklingen. Han går gjennom flere områder hvor disse teknomaktene endrer menneskers sinn, kropp og samfunn. I ''Hva er humanisme'', i [[Universitetsforlaget]]s «Hva er»-serie, gir Hareide en definisjon av [[humanisme]] slik begrepet er brukt i Norge i dag blant annet i [[Grunnloven]]s paragraf 2. Han tar utgangspunkt i [[menneskeverd]]et for å utlede en samlende definisjon av humanismen.{{tr}} I boken ''Konfliktmegling. Et nordisk Perspektiv'' har han samlet erfaring fra 300 konfliktmeglere i fem nordiske land og gir veiledning til konfliktmegling i skole, familie, organisasjoner, lokalsamfunn og rettsapparat. I boken ''Naturligvis. Håndbok for en miljøvennlig hverdag.'' gir han en teoretisk begrunnelse og en praktisk veiledning for hvordan man gjennom å endre daglige vaner kan minske forurensing og press på naturen 30–50 %. Boka ble bestselger for fagbøker det året (55.000 solgte eksemplarer). I boken ''Det gode Norge. På vei mot et medmenneskelig samfunn.'' viser han hvordan livskvaliteten i motsetning til levestandard og økonomisk rikdom har sunket i Norge fra 1960-årene fram til 1990. Boka skapte mye debatt. 

Han er sønn av [[Bjarne Hareide]].