Redigerer Dag Hammarskjöld (avsnitt)

== Generalsekretær i FN ==
[[Fil:Dag Hammarskjold outside the UN building.jpg|thumb|300px|Hammarskjöld utenfor [[FN]]-bygningen i [[New York]].]]
Dag Hammarskjöld ble valgt til [[FNs generalsekretær]] 31. mars 1953 og ble gjenvalgt i  1957. Han hadde ved tiltredelsen vunnet anseelse gjennom sitt arbeid for [[OEEC]], og posten hadde blitt ledig da Sovjetunionen boikottet forgjengeren [[Trygve Lie]]. Faktum er at Dag Hammaskjöld var kandidat nummer fem til stillingen, da Sovjetunionen ikke ville godkjenne de fire tidligere kandidatene. [[Anthony Eden]]  foreslo da Hammarskjöld. Det var en overraskelse for de fleste at Hammarskjöld fikk posten, ettersom han var en lavmælt person som ikke gjorde sterke forsøk på å fremme egen karrière. Forgjengeren hilste Hammarskjöld velkommen med ordene: «Dag Hammarskjöld, ni övertar världens omöjligaste jobb.»

Han innledet sin tid som generalsekretær med å få satt fri amerikanske piloter som siden [[Koreakrigen]] hadde sittet som fanger i Kina. Han sa selv at han hadde fått løslatelsen i fødseldagspresang av Kina i 1955. Dette skjedde etter at Hammarskjöld gjennomførte en større omorganisering innen FN-kanselliet, da han fikk slutt på tendensene til [[mccarthyisme]] som preget forgjengeren Lies embetstid, med USA-ledete granskningskommisjoner og oppsigelser av ansatte. Han ble tidlig  forbundet med "den tysta [[diplomati]]ens strategi", som  han redegjorde for i sin årsrapport for 1955. Blant de mer merkelige oppdragene han løste, var da han i 1960 klarte å overtale [[Fidel Castro]] og hans menn til å ta inn på hotell i stedet for å overnatte i FN-hagen i [[New York]].<ref>''FN – Globalt uppdrag'', s.130</ref>

Hammarskjölds tid som generalsekretær var preget av dyptgående konflikter i verdenspolitikken. I bunnen lå [[den kalde krigen]] med motsetningen mellom [[østblokken]] og [[vestblokken]]. Dette påvirket utviklingen i [[Suezkrisen]], [[Laos]], [[Algerie]], og spilte en enda mer avgjørende rolle i [[Tyskland]] hvor de militære forhold var i endring, i revolusjonen i Irak da kong [[Faisal II av Irak]] ble myrdet da republiken ble utropt i 1958, at [[Fidel Castro]] tok makten i Cuba i 1959, under [[Kongokrisen]], og den blodige undertrykkelsen av opprøret i [[Ungarn]] i 1956. Han var vant frem i Suezkrisen, da han under stort tidspress klarte å reise en egen  fredsstyrke med tropper fra nøytrale land, men i Ungarn måtte han innrømme nederlag. Da [[Kofi Annan]] holdt sin berømte Dag Hammarskjöld-tale i Uppsala i september 2001 konstaterte han at den politiske konteksten selvsagt var forandret, men at det FN som Hammarskjöld hadde vært med på å utforme ennå hadde like vanskelige spørsmål å hanskes med.

Ved Kongokrisen spilte den kalde krigen en avgjørende rolle: [[Patrice Lumumba]] søkte Sovjetisk støtte, og utbryterstaten [[Katanga]] under [[Moise Tshombe]] søkte støtte i vestblokken. Da Lumumba ble myrdet i januar 1961 holdt Sovjetunionen Hammarskjöld ansvarlig for udåden, men senere har det vist seg at det i virkeligheten var Tshombe som var ansvarlig. Sovjetunionen erklærte offisielt posten som generalsekretær som ikke besatt. Ved flere anledninger etter 1957, da Hammarskjöld ble enstemmig gjenvalgt, forsøkte Sovjetunionen å få Hammarskjöld avsatt for påståtte sympatier med vestblokken. Høsten 1960 tiltok kritikken og [[Nikita Khrusjtsjov]] krevde i generalforsamlingen at generalsekretæren skulle byttes ut med en [[troika]], idet  han hevdet at Hammarskjöld hadde "misbrukt rettslige prinsipper" i Kongo.<ref>''FN – Globalt uppdrag'', s.130f</ref> Hammarskjölds svar anses som et høydepunktet i hans karrière, da han forklarte at det ikke var stormakter som Sovjetunionen han representerte, men at FNs organisasjon framfor alt fantes for de andre statene. Hammarskjöld fortsatte: "Det är mycket lätt att avgå; det är inte lika lätt att stanna. Det är mycket lätt att böja sig för stormakternas önskemål; det är en annan sak att göra motstånd" och fick stående applaus fra hele generalförsamlingen, unntatt den sovjetiske delegasjonen.<ref>ibid; Petrén, s.198</ref> Høsten etter gikk det så langt at det ble stilt mistillitsvotum, men Hammarskjöld fikk  stor støtte, med 83 stater bak seg. Noen land i vestblokken stemte blankt, siden de mente Hammarskjöld sviktet dem, og noen land i østblokken stemte imot ham. Dermed hadde samtidig likevel Krutsjov klart å splitte FN, ettersom Hammarskjölds støtte minsket etter omvalget.<ref>''Dag Hammarskjöld: En minnesbok'', del 4, s.150f</ref>

En av Hammarskjölds innsatser var å arrangere to konferanser i [[Genève]] for nedrustning av atomvåpen.

Gjennom en nytolkning av [[FN-pakten]]s artikkel 99, kom han til å styrke generalsekretærens stilling og øke sine muligheter. Dermed kunne han selv gripe inn når situasjonen var fastlåst når noen av stormaktene la inn  [[veto]] i Sikkerhetsrådet, og ta initiativ med egne møter med ulike lands respektive [[statssjef]]er ved konflikter.