Redigerer Dag Halvorsen (1934–2007) (avsnitt)

=== Nobelpris-saken  ===
Dag Halvorsen fikk mye oppmerksomhet i norske medier da han i 1983 nektet å intervjue [[Nobels fredspris|fredsprisvinner]] [[Lech Wałęsa]] i forkant av selve utdelingen i [[Oslo]].

Halvorsen hadde startet som norsk og nordisk [[korrespondent]] for blader og aviser i [[Øst-Europa]] frem til han i 1967 ble fast korrespondent for norske og danske medier. Han leverte reportasjer også til svenske medier. Han hadde i flere år skrevet kronikker i [[Aftenposten]] om polske samtidsforfattere da han begynte som Arbeiderbladets faste Øst-Europa-korrespondent, en stilling han hadde i flere år. Siden skulle han velge en friere stilling som [[frilanser|frilans]]-korrespondent for ulike medier, blant annet for [[NRK]]. Blant annet denne frilansavtalen var bakgrunnen for at NRK ikke forsøkte å presse ham til å intervjue den polske fagforeningslederen og stålarbeideren Lech Wałęsa, som var blitt tildelt Nobelprisen. Den skulle bli mottatt av hans kone (Wałęsa våget ikke selv å komme til Oslo av frykt for at myndighetene skulle gi ham innreiseforbud før han kunne vende tilbake). Halvorsen opplevde at hans stilling overfor de polske makthaverne ville bli vanskelig dersom han utførte intervjuet. Det ble reist alvorlige spørsmål ved Dag Halvorsens journalistiske integritet, men vel så mye måtte ledelsen i NRKs nyhetsavdeling tåle kritikk for unnfallenhet<ref>Hegge, Per Egil, «Ukens navn: Dag Halvorsen. Journalisten fra igår», Aftenposten, 17. desember 1983</ref> for å akseptere Halvorsens nyhetsfaglige vurdering av at tildelingen av Nobelprisen til en polsk opposisjonell elektriker ikke var av så stor betydning at det var påkrevet å gjennomføre intervjuet i tilknytning til selve prisutdelingen. Halvorsen mente selv han hadde gjort sitt gjennom et intervju med Wałęsa noen uker i forveien.

Intervjusaken førte til at Dag Halvorsen ble løst fra sin garantiavtale som frilansmedarbeider og at han midlertidig måtte avstå fra å dekke polske forhold, men det fikk ikke følger for hans fortsatte stilling som korrespondent.<ref>Arbeiderbladet 14. januar 1984</ref>