Redigerer
DS «Skytteren»
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Skipbrudd == [[Fil:Suevic postcard-3.jpeg|thumb|right|Vraket av «Suevic» ved Lizard Point, Cornwall 17. mars 1907.]] [[Fil:Suevic postcard-2.jpeg|thumb|right|«Suevic» grunnstøtt på Stag Rocks. Snittet X-X viser hvor skipet ble kuttet over, mens A-A viser hva som ble sittende igjen på grunnen.]] [[Fil:Suevic postcard-4.jpeg|thumb|right|«Suevic» i Southampton i påvente av ny baugseksjon.]] [[Fil:Suevic bow.jpg|thumb|right|Ny baugseksjon taues fra Belfast til Southampton.]] === Navigasjonsproblemer === DS «Suevic»s første seks år i fart var uten de store hendelsene, men det skulle snart endre seg. Den [[2. februar]] [[1907]] forlot hun Melbourne under kommando av Thomas Jones.<ref name="titanic2">{{Kilde www |url=http://www.titanic-titanic.com/suevic.shtml |tittel=«Suevic» |besøksdato=12. april 2009 |format= |utgiver=Titanic-Titanic.com |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120727102750/http://www.titanic-titanic.com/suevic.shtml# |arkivdato=2012-07-27 |url-status=død }}</ref> Den [[17. mars]] [[1907]] nådde hun frem til engelsk farvann med 524 mennesker om bord, inkludert en besetning på om lag 140 samt 85 barn, hvorav 60 var under tre år.<ref name="Independent">[http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/ss-suevic-the-greatest-sea-rescue-439903.html «SS 'Suevic': The greatest sea rescue»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/ss-suevic-the-greatest-sea-rescue-439903.html |date=20140226185735 }} ''[[The Independent]]'' (12. mars 2007). Besøkt 25. august 2009</ref> Skipet var nær fullastet og medbrakte fårekjøtt til en verdi av GBP 400 000.<ref name="titanic2" /> Ved middagstid var hun 140 [[nautisk mil|nautiske mil]] sørvest av den engelske Cornwall-kysten. Dette er en farefull kyststrekning med grunner og skjær, og den er ofte er innhyllet i tett tåke. På ettermiddagen seilte skipet inn i en tett tåkebanke, og klokken 22 var «Suevic»s navigatører ikke i stand til å fastslå skipets posisjon. De speidet etter [[Lizard fyr]] på [[Lizard Point]], det sørligste punkt på det engelske fastland. Da de endelig fikk øye på fyrlyset, beregnet de at det var minst ti nautiske mil unna, og at de derfor befant seg i trygt farvann. Til tross for den dårlige sikten fortsatte de i full fart - uten å benytte [[loddline]] for å kontrollere at de ikke var på vei mot grunnere farvann.<ref name="titanic2" /> Tyve minutter etter første observasjon av fyret<ref name="titanic2" /> grunnstøtte skipet med en voldsom kraft på Stag Rocks i Maenheere-revet,<ref name="bbc1">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/cornwall/6439857.stm |tittel=«Biggest RNLI rescue is remembered» |besøksdato=12. april 2009 |dato=11. mars 2007 |utgiver=''[[BBC|BBC News]]'' |}}</ref> en kvart nautisk mil utenfor Lizard Point. «Suevic» var omtrent 16 nautiske mil nærmere kysten enn mannskapet hadde beregnet.<ref name="gol" /> === Redningsaksjon === Kapteinen gjorde først flere forsøk på å bakke skipet av skjærene ved å kjøre maskinene fullt akterover, men til ingen nytte. Til tross for sin posisjon, var det tilsynelatende ingen overhengende fare for at skipet skulle synke. Kapteinen beordret oppskyting av [[nødbluss]], og en lokal redningsaksjon ble iverksatt der 456 av passasjerene og mannskapet ble brakt i land. De resterende 68 ble tatt om bord i tre taubåter som ble sendt av White Star Line for å berge skipet.<ref name="Independent" /> Redningsaksjonen ble ledet av [[Royal National Lifeboat Institution]] (RNLI), og er den største operasjonen i organisasjonens historie. Fire 39-fots [[redningsbåt]]er bemannet av 60 frivillige fra stasjoner på Lizard Point, [[Cadgwith]], [[Coverack]] og [[Porthleven]] var i aksjon i 16 timer. I kjølvannet av den vellykkede redningsaksjonen ble fire frivillige og to besetningsmedlemmer påskjønnet med RNLIs sølvmedalje for sin dåd.<ref name="Independent" /> === Berging av skipet === Baugseksjonen var kraftig skadet, men mulig å reparere. Resten av skipet, inkludert fyrkjelene og maskinene, var uskadet.<ref name="NYTimes">[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9904EFDB163EE233A25752C2A9629C946697D6CF «White Star Liner Suevic Reaches Port Under Her Own Steam...»] ''[[The New York Times]]'' (21. april 1907). Besøkt 27. august 2009</ref> Beregninger viste at hvis skipet ble losset, ville tidevannet løfte henne av skjæret og hun ville være i stand til å gå til havn for egen maskin. Tre dager senere ble derfor lasten losset over i mindre båter. Det så ut til at planen skulle lykkes, men en uke senere, etter at flere fartøy hadde forsøkt å trekke henne av grunnen, forverret været seg og bølgene skylte henne lengre opp på skjærene.<ref name="gol" /> Med baugen ugjenkallelig fast, og med fare for kraftig uvær som kunne medføre totalhavari, besluttet ledelsen i White Star å forsøke en uortodoks metode for å berge den aktre delen av skipet, som fremdeles var uskadet og ikke lå på grunn. DS «Suevic» var bygget med vanntette [[skott]] som en sikkerhetsforanstaltning, og ingeniører plasserte omhyggelig dynamittladninger for å dele skipet i to rett akterfor broa. Dette var en vellykket operasjon og akterskipet fløt fritt. De vanntette skottene holdt tett, og «Suevic» var i stand til å gå akterover for egen maskin, styrt av taubåter, til [[Southampton]]. Baugen ble forlatt på skjærene.<ref name="NYTimes" /> === Reparasjon: «verdens lengste skip» === Fra Harland and Wolff bestilte White Star en ny baugseksjon på 65 meters lengde som ble sjøsatt i oktober 1907. Det ble spøkt med at «Suevic» var verdens lengste skip, med baugen i Belfast og akterenden i Southampton.<ref name="gol" /> Den nye baugen ble slept til verftet J. I. Thorneycroft & Co i Southampton der den ankom 26. oktober.<ref name="greatships" /> I midten av november ble baugen koblet sammen med resten av skipet. Delene passet godt sammen takket være godt håndverk ved Harland and Wolff.<ref name="titanic2" /> Ti måneder senere, den 14. januar 1908, var «Suevic» igjen klar for tjeneste, etter det som til da var verdens største skipsreparasjon.<ref name="gol" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med skipslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten skipslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon