Redigerer DS «Sanct Svithun» (avsnitt)

=== Forliset ===
[[Fil:DS Sanct Svithun - vraket.jpg|thumb|left|Vraket av DS «Sanct Svithun»]]
30. september 1943 var DS «Sanct Svithun» på sørgående fra [[Ålesund]] i sørvest sterk kuling. Klokken 18:45 utenfor [[Stadlandet]] ble hun angrepet av seks britiske bombefly. Flyene bestrøk skipet med mitraljøser og slapp bomber i den tro at 50 tyske soldater befant seg ombord.<ref name = SR/>

De tyske soldatene hadde imidlertid gått av i Ålesund og var på vei sørover med et annet skip. En bombe traff og satte skipet i brann mens kapteinen og losen forsøkte å sette skipet på land. DS «Sanct Svithun» traff land ved Kobbeholmen utenfor Ervik i [[Selje (kommune)|Selje]] kommune. Forskipet hang på et skjær mens akterskipet lå under vann. Lokalbefolkningen i Ervik hadde oppdaget hva som var i ferd med å skje, og de ilte til unnsetning. De greide å redde 76 mennesker fra de frådende vannmassene, mens 47 mennesker omkom – 29 eller 35 nordmenn og 10 eller 12 tyskere (tallene er usikre).

Skipsvraket ble liggende noen dager før det gled av skjæret og forsvant i dypet. Det eneste som ble reddet av skipet var skipsklokken. Den norske [[hjemmefronten]] sendte via den norske legasjonen i [[Stockholm]] et skarpt telegram til den [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske eksilregjeringen]] i [[London]]:
{{Sitat|Vi har mottatt meddelelse fra en pålitelig rapportør på Vestlandet som har innsamlet pålitelig underretning blant øyenvitner og overlevende angående "St. Svithun"s senkning. Han erklærer at de tyske beretninger i pressen stort sett er riktige.

Når de uheldige virkninger ikke er blitt større, kommer det av at alle hjemme nekter å tro at engelskmennene kan ha oppført seg på en sådan måte. Det står i strid med de erfaringer som er blitt gjort av folk hjemme i nesten 3 år. Om sånt skulle hende igjen, ville det være i høyeste grad skadelig.}}

Noen byråer i Norge var mer enig i det nevnte telegrammet enn forfatteren selv. Postvesenet utgav frimerker illustrert av plakattegneren [[Harald Damsleth]]. Aftenposten hadde et kors med navn på avdøde personer, og [[Nasjonal Samling|NS]] ivret etter å installere et monument i nærheten av stedet der skipet forliste. NS valgte å ikke følge opp en slik plan, av frykt for sabotasjeaksjoner. I dag står det et [[Ervik kirke|minnekapell]] i Ervik, og i klokketårnet henger skipsklokken fra DS «Sanct Svithun».