Redigerer DNA (avsnitt)

=== Oversikt over molekylærstruktur ===
[[File:DNA Structure+Key+Labelled.pn NoBB.png|thumb|left|340px|Strukturen av dobbeltspiral DNA. [[Atom]]ene i strukturen har fargekode etter [[kjemisk element]] og den detaljerte strukturen av to basepar vises nederst til høyre.]]

Selv om DNA kalles «arvets molekyl», stemmer ikke den typiske oppfatningen om at DNA er ett enkelt [[molekyl]]. De er snarere molekylpar, som omslynger hverandre som vinranker og danner en dobbeltspiral (illustrasjonen til venstre).

Hvert slikt heliksmolekyl er en DNA-streng: en kjemisk forbundet kjede av [[nukleotid]]er, som består av et [[sukkermolekyl]], en [[fosfatgruppe]] og en av fire typer [[nitrogenholdige base]]r. I DNA er dette sukkermolekylet '''deoksyribose''' – i [[RNA]] er sukkermolekylet '''ribose'''.

Ulikhetene i disse basene betyr at det er fire typer nukleotider, som blir navngitt etter sine basers navn. Disse er [[adenin]] (A), [[tymin]] (T), [[cytosin]] (C) og [[guanin]] (G).

I en DNA-heliks går to nukleotider sammen gjennom [[komplementærparing]] av basene, noe som gjøres ved [[hydrogenbinding]]. Hver base danner hydrogenbinding til kun ett annet &ndash; A til T og C til G. Disse er bundet sammen med hydrogenbindinger, som er dipoler, derav stigeformen. Hvilken base som er på en streng avgjør hvilken base som må være på den motsatte strengen. Derfor er nukleotidsekvensen komplementær til den andre og når de blir delt kan hver fungere som en mal som kan brukes for å reprodusere den andre.

Fordi paringen får nukleotidbasene til å gå mot spiralens akse, kommer sukker- og fosfatgruppene på nukleotidene langs spiralens utside, og de to kjedene de danner blir derfor iblant referert til som spiralens «'''ryggmarg'''». Faktisk er det de kjemiske bindingene mellom disse fosfatene og sukkermolekylene som lenker et nukleotid til det neste i DNA-tråden.