Redigerer Dødsmarsjene (andre verdenskrig) (avsnitt)

=== Massakren ved Gardelegen ===
[[Fil:Gardelegen Massacre, Soldiers in barn viewing bodies, Charles Overstreet.jpg|miniatyr|Amerikanske soldater med resultatet av massakren i Gardelegen 13. april 1945 der rundt {{formatnum:1000}} fanger ble brent inn i en låve. {{Byline|Charles Overstreet}}]]

I april 1945 var flere dødsmarsjer nesten helt omringet av amerikanske styrker som rykket frem sentralt i Tyskland ved den lille byen Gardelegen (i distriktet [[Altmarkkreis Salzwedel]] mellom Berlin og [[Hannover]]). Fangene var fra blant annet [[Mittelbau-Dora]] og toget stanset i nærheten av Gardelegen fordi jernbanelinjen lenger fremme var bombet. På grunn av det store antallet fanger rekrutterte SS mannskap fra Wehrmacht, Volksturm, Hitlerjugend, brannvesenet og andre lokale organisasjoner til vakthold. Noen timer før de amerikanske styrker (102. infanteridivisjon) kom frem ble over {{formatnum:1000}} fanger stuet inn i en stor låve hvorpå bygningen ble påtent. De som forsøkte å unnslipp ilden ble skutt av vaktene og lik hopet seg seg opp foran dørene. Dagen etter ville SS og de lokale medhjelperne brenne likene og drepe eventuelle overlevende, men amerikanske styrker avanserte så raskt at de ikke rakk å skjule bevisene som snart ble oppdaget av amerikanerne. Noen få hadde overlevd og ble avhørt av amerikanerne. Den amerikanske hæren fotograferte resultatet av massakren og 19. april 1945 ble hendelsen omtalt i ''New York Times'' og ''Washington Post''.<ref name="WagnerJC"/><ref name="ushmm-gardelegen"/>

De amerikanske soldatene sørget for 200–300 menn fra byen Gardelegen gravla de døde og et lite minnesmerke ble satt opp.<ref name="WagnerJC"/><ref name="ushmm-gardelegen">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/gardelegen|tittel=Gardelegen|besøksdato=2022-03-12|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Vel 20 personer overlevde massakren. SS-offiser Erhard Brauny ble i Dachau-Dora-prosessen dømt til livsvarig fengsel; en overlevende fra Gardelegen var viktig vitne i saken mot Brauny.<ref>Megargee, G. P. (Ed.). (2009). ''The United States Holocaust Memorial Museum encyclopedia of camps and ghettos, 1933–1945, Volume I''. Indiana University Press, s. 998.</ref> Gerhard Thiele, ''Kreisleiter'' i Gardelegen, var en av lederne for massakren; han unnslapp rettsoppgjør. Detaljer om brenningen av låven er også kjent fra tre franske overlevende.<ref>Sellier, A. (2003). ''A History of the Dora Camp: The Untold Story of the Nazi Slave Labor Camp That Secretly Manufactured V-2 Rockets.'' Rowman & Littlfield/Ivan R. Dee.</ref>