Redigerer Dødehavsrullene (avsnitt)

== Skriftene ==
Sett med forskerens øyne er dette en enorm skriftsamling. Tidligere hadde man bare små fragmenter av antikke jødiske håndskrifter. Blant de 900 fragmentariske tekstrullene finnes det en del dubletter, slik at en regner med 3–400 ulike skrifter, selv om bare ti-femten er bevart i sin helhet.<ref name="TE2004" /> De fleste rullene er skrevet på [[geit|skinn av sau og geit]] som er garvet med en prosess som krevde [[kjemikalie]]r hentet fra Dødehavet (et par er skrevet på storfeskinn), mens noen er på [[papyrus]], og ett er skrevet på tynt [[kobber]]. De fleste er skrevet på [[hebraisk]], noen på [[arameisk]], fragmenter på [[gresk]] er også funnet.<ref name="Troogtvil">{{Kilde www |url=http://www.trotvil.no/2009/03/07/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem-2/ |tittel=Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»; fra ''Fast Grunn'' 6/1994, side 328-337 |besøksdato=2009-05-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090627033529/http://www.trotvil.no/2009/03/07/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem-2/ |arkivdato=2009-06-27 |url-status=død }}</ref>

Dødehavsrullene kan kategoriseres på flere måter. Én mulighet er den følgende, som ikke er basert på litterære genre. 
# Tekster som er kjent fra [[Det gamle testamente]].
# Andre allmenne jødiske skrifter fra «fellesskapet»s samtid; noen av disse ble senere del av de [[gammeltestamentlige apokryfer]], slik som [[Siraks bok]] og [[Tobits bok]]. Dette er den største andelen av tekstene. Til disse hører ''Tempelrullen''.
# Mellom 40 og 100 ulike skrifter som omhandler «Fellesskapet»s egen [[teologi]], trosutøvelse og ordningen av dagligliv og [[ritual]]er.

''Bibel-tekster.'' De GT-skriftene som det ble funnet flest kopier av i Qumran, var ''[[Salmenes bok]], [[Jesajas bok|Jesaja]]'' og 1., 2. og 5. [[Mosebok]]. 
Samtlige bøker i GT er representert i tekstene, unntatt ''[[Esters bok]]'', men et “eldre arameisk litterært søskenbarn” er funnet. De eldste bibelrullene går tilbake til 250 f.Kr. Rundt 50% av GT-skriftene her ligger relativt tett opp til den [[rabbiner|rabbinske]] versjonen (masoretteksten) som vårt GT er basert på, og som ble kodifisert etter 70 e.Kr. 20&nbsp;% er skrevet i Qumrans egen tradisjon, med en friere gjengivelse av bibeltekstene. Noen hebraiske bibeltekster ligger nær den greske teksten i ''[[Septuaginta]]'' eller [[samaritaner|samaritanernes]] utgave av Mosebøkene. En stor del av GT-håndskriftene viser stor variasjon i forhold til bibelteksten vi kjenner, mange kan karakteriseres som hybridtekster som ligger mellom masoretteksten, Septuaginta-teksten og samaritanernes versjon.<ref name="Troogtvil" /> Tekstene fra Qumran har vist at tekstene til Bibelens bøker ble gjengitt, overlevert og redigert i dynamiske prosesser helt til tempelets fall i 70 e.Kr. To av de fire Qumran-rullene av Salomos Høysang viser antagelig at denne samlingen av kjærlighetssanger vokste litterært gjennom hele 1. årh. f.Kr.

I generasjonene før år 70 valgte tempelets skriftlærde ut mønster-håndskrifter til hver bibelbok, som ble ført videre med masorettekseten i rabbinsk tradisjon. Andre steder i Juda ørken ble det funnet tjue bibelhåndskrifter fra det andre jødiske opprør (132–136 e.Kr.), disse tekstene er omtrent identiske med den senere standardteksten til GT.

«Fellesskapet»s tekster omfatter dets egne kommentarer til og tolkninger av bibelfortellinger, praktiske anvisninger for trosutøvelsen, bønnebøker, liturgier, [[katekisme]]r og [[polemikk]] mot andre jødiske retninger.  

Ca 10&nbsp;% av funnene er så fragmentariske at det er uavklart hva slags tekster det dreier seg om.<ref>[http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html Anders Aschim. «Qumran-funnene og Det nye testamente»; fra ''Religion og livssyn'', nr 4/1998, s 12-18] {{Wayback|url=http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html |date=20041212095817 }}</ref>