Redigerer Curt Bräuer (avsnitt)

=== Sør-Afrika, Brussel, Paris ===
Bräuer var en tradisjonell yrkesdiplomat og opplært til lojalt å representere sitt land på best mulig måte. I Sør-Afrika viste han seg som en dyktig forhandler på grunnlag av sitt kjennskap til lokale forhold. Han var i Belgia da Hitler kom til makten og forble i tjeneste som de fleste andre.{{tr}}

Den 24. september 1920 ble han forflyttet til det tyske [[generalkonsulat]] i [[Cape Town|Kappstaden]] og senere til [[Pretoria]]. Fra juli 1925 var han [[konsul (diplomati)|konsul]] og kom i august 1925 tilbake til utenriksdepartementet i Berlin. I ''Abteilung II'' (Vest- og Sørøst-Europa) ble han ansvarlig for [[Tsjekkoslovakia]].

Fra mars 1928 var han legasjonsråd og ble i juli 1930 beordret til legasjonen i [[Brussel]]. Året etter ble han forfremmet til ''Gesandtschaftsrat I. Klasse''. Fra 1928 var han medlem av [[Deutsche Demokratische Partei]] (DDP). Fra mai 1935 til mai 1936 var han kommissarisk leder for legasjonen i Belgia.

Den 1. august 1935 ble han medlem av [[NSDAP]] (''Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei'', nazistpartiet), som var kommet til makten. Det var et lite antall partimedlemmer blant ledende tjenestemenn i utenriksdepartementet, og presset mot de øvrige tiltok da [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]] tok over i 1938.{{tr}} Bräuers sjef, Werner von Grundherr, søkte om medlemskap i [[NSDAP]], men [[Martin Bormann]] sørget for at søknaden ble avslått, begrunnet med von Grundherrs holdninger.<ref>Hans-Jürgen Döscher: ''Das Auswärtige Amt im Dritten Reich. Diplomatie im Schatten der Endlösung''. Siedler forlag, Berlin 1987, ISBN 3-88680-256-6.</ref> Yrkesdiplomatene fikk ellers fortsette som før.

Etter at han ved utgangen av 1937 ble satt på et spesialoppdrag i utenriksdepartementet, var han frem til utbruddet av [[andre verdenskrig]] [[ambassaderåd]] i [[Paris]]. Derfra rapporterte han i et memorandum av 11. mars 1938 til [[Auswärtiges Amt]] at det var hans vurdering at Frankrike ikke kom til å gripe inn i tilfelle en tysk militær okkupasjon av Østerrike.<ref>William Young: German Diplomatic Relations 1871–1945. iUniverse, Lincoln 2006, s. 240.</ref>