Redigerer Croagh Patrick (avsnitt)

== Pilegrimsmål ==
[[Fil:St Patricks Oratory - geograph.org.uk - 186654.jpg|thumb|Sankt Patricks Oratorium på toppen av fjellet]]
[[File:Rules of the Reek - geograph.org.uk - 718448.jpg|thumb|Markering for katolske klatrere, med statue av sankt Patrick]]
Croagh Patrick har vært et valfartsted for pilegrimer i uminnelige tider. Den kristne valfarten er begrunnet i fortellingene om at den hellige Patrick på [[400-tallet]] fastet på toppen av fjellet i førti dager og siden bygde en kirke der. Det blir sagt at Patrick etter å ha fullført fasten kastet en bjelle ned fjellsiden, og med det forviste alle [[slanger]] fra Irland. Arkeologer har avdekket at det har vært et kapell eller oratorium bygd i stein på toppen siden 400-tallet.<ref> McDonald, Michael (1908): [http://www.newadvent.org/cathen/04509b.htm «Croagh Patrick»], ''The Catholic Encyclopedia''</ref> Det er referanse til en ''Teampall Phádraig'' («Tempel Patrick») fra 824 e.Kr., da erkebiskopene av Armagh og Tuam var uenige om hvem som hadde jurisdiksjon på stedet.<ref> Haggerty, Bridget: [http://www.irishcultureandcustoms.com/ALandmks/CroaghPat.html «He Came To Mock - But Stayed to Pray»], ''Irish Culture and Customs''</ref> Et lite moderne kapell ble bygget på toppen og innviet 20. juli 1905.

Det er særlig den siste søndagen i [[juli]], som lokalt kalles ''Reek Sunday'', hvor tusenvis av pilegrimer kommer til Croagh Patrick. Flere tusen bestiger fjellet den dagen, mange av pilegrimene går barføtt opp fjellet som en [[Pønitens|botshandling]].<ref name="History"/> I 2006 var det 15&nbsp;000 mennesker som gikk opp denne ene dagen, tidligere år har det sannsynligvis vært enda flere. Tradisjonelt ville pilegrimer utføre «avrundingsritualer» der de ber mens de vandret med solen rundt i fjellet. Blant disse er en gruppe på tre forhistoriske varder kjent som ''Reilig Mhuire'' («Marias kirkegård»),<ref>Carroll, Michael (1999): ''Irish Pilgrimage: Holy Wells and Popular Catholic Devotion''. JHU Press, s. 38</ref> som sannsynligvis er gravvarder fra bronsealderen.<ref>Corlett (1998), s. 11</ref>

Folkloristen [[Máire MacNeill]] mener at pilegrimsreisen har historie som lenge forut kristendommen på Irland og opprinnelig var et ritual knyttet til festivalen [[Lugnasad]].<ref>Harbison, Peter (1995): ''Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People''. Syracuse University Press; s. 70</ref><ref>Monaghan, Patricia (2014): ''The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore''. Infobase Publishing, s. 104</ref><ref>MacNeill, Máire (1962): ''The Festival of Lughnasa. A Study of the Survival of the Celtic Festival of the Beginning of the Harvest''. Oxford: Oxford University Press.</ref>

I dag klatrer de fleste pilegrimer Croagh Patrick fra retning av det tidligere klosteret [[Murrisk Abbey]] i nord. Opprinnelig klatret de fleste pilegrimer fjellet fra øst, etter pilegrimsstien Togher Patrick (''Tochár Phádraig'') fra klosteret [[Ballintubber Abbey]]. Denne ruten er preget av mange forhistoriske monumenter, blant annet Boheh-steinen. Fram til 1970 var det tradisjon for pilegrimer å bestige fjellet etter solnedgang. Det er mulig at dette kom fra en forhistorisk tradisjon med å bestige fjellet etter å ha sett fenomenet «rullende sol».<ref>Corlett (1998), s. 11</ref> ''Tochár Phádraig'' kan opprinnelig ha vært hovedruten fra Cruachan (setet for kongene i Connacht) til ''Cruachan Aigle'', det opprinnelige navnet til Croagh Patrick.<ref name="pilgrimpath">[https://www.pilgrimpath.ie/pilgrim-passport/tochar-phadraig-pilgrim-passport/ «Tóchar Phádraig Pilgrim Passport»], ''Pilgrim Paths of Ireland''</ref> ''Tochar Phadraig'' ble gjenåpnet som en pilegrimstursti for terrenggående av organisasjonen Pilgrim Paths of Ireland;<ref>[http://www.pilgrimpath.ie/ Pilgrim Paths of Ireland]</ref> den 30 kilometer lange ruten tar omtrent ti timer å gå.<ref name="pilgrimpath"/>

Lokale mennesker og organisasjoner har påpekt at det store antallet klatrere – så mange som 40 000 per år – har skadet fjellet ved å forårsake [[erosjon]] og slitasje som gjør klatringen farligere.<ref> Cooke, Kieran (11. oktober 2015): [https://www.bbc.co.uk/news/magazine-34475325 «The holy mountain that's become too popular»], ''BBC News''</ref>