Redigerer Cro-Magnon-mennesket (avsnitt)

== Cro-Magnon-menneskets liv ==
Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent {{formatnum:45000}} til {{formatnum:10000}} år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var [[anatomi]]sk moderne, gjennomsnittlig 165–170&nbsp;cm høye, fremtredende hake, og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet.<ref>''Cro-Magnon'' (2007) i ''Encyclopædia Britannica''</ref> Av dagens moderne nasjoner er det [[Finland|finner]] og [[samer]] som står nærmest Cro-Magnon i antropologiske mål sammenlignet med nabofolk i [[Norden]].<ref>Markku Niskanen, Uleåborgs universitet: [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf ''The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View'']   {{Wayback|url=http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf |date=20081002184956 }}</ref> Cro-Magnon fremviser en varmetilpasset kroppsform, helt ulik neandertalernes om var tilpasset et kaldt klima. De europeiske Cro-Magnon-[[fossil]]ene underbygger dermed hypotesen om opprinnelse i Afrika.<ref>[http://mennesketsoprindelse.dk/beroemte-lokaliteter/europa/frankrig/vezere-dalen-dordogne/ Funnstedet i Dordogne]</ref>

Cro-Magnon-menneskene levde i en [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]]. De var meget dyktige jegere og deres våpen tilpasset [[villdyr]]ene de jaktet på, lagd av de materialer de hadde til rådighet, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste [[elg]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[rein]] og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, og av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere som lagde leirkrukker og [[skulptur]]er, og også de første som lagde [[hulemaleri]]er. Som [[neandertalere]] bodde de i både huler og telt. Man tror man at menneskene utviklet [[språk]] rundt denne tiden.

Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, [[korn]], vill [[gulrot]], [[rødbete]], [[Løkfamilien|løk]], [[kålrot]] og annen mat. De var spesielt glad i [[fisk]], særlig fisk som var lett å få tak langs kysten som [[blåstål]] og [[blåstål|rødnebb]], [[berggylt]], og en del små [[torsk]] og [[makrell]]. Fra [[utgravning]]er i Sævar[[heller]]en ved [[Herand]] i [[Hardanger]] er det funnet benrester fra {{formatnum:9000}} år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt, ble det spist mye sjømat,<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/VgE3p/det-gode-liv-under-helleren Øivind Ask: «Det gode liv under helleren»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. august 2006</ref> foruten fisk også [[skalldyr]] som [[blåskjell]], [[strandsnegl]] og litt [[kamskjell]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 Kjernesunne steinalderfolk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 |date=20130130054905 |df=iso }}</ref>

Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og [[spyd]] med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De bodde i hytter av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet [[mangan]] og [[jernoksider]] for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av [[bison]]okser, [[mammut]], [[neshorn]] og [[hjort]]edyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over {{formatnum:20000}} år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1853114 Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen]</ref>

For rundt {{formatnum:15000}} år siden kan de ha utviklet en [[månekalender]], ifølge en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende [[symbol]]ske elementer som kan vise [[månen]]s skiftende [[Månefaser|faser]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/975360.stm David Whitehouse: ''Oldest lunar calendar identified'', BBC 16. oktober 2000]</ref>

Flintredskapene som er funnet i tilknytning til sporene etter Crô-Magnon, har likhetstrekk med [[Aurignackulturen|Aurignac-kulturen]] som Louis Lartet identifiserte noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.