Redigerer Cristóvão Ferreira (avsnitt)

===Prest i Japan===
[[Fil:Jerome de Angelis.jpg|thumb|[[Jerome de Angelis]] var en av misjonærene som ble tatt av dage under autodafeen i Edo i 1623]]
[[Fil:Montanus1669_martyrs_233.jpg|thumb|Henrettelse av kristne ved at de blir kastet ned i de varme kilder ved den aktive vulkanen [[Unzen]] nær [[Nagasaki]], tidlig på 1600-tallet. Stikk på grunnlag av skriftlige beretninger fra Japan (Arnoldus Montanus: Gedenkwaerdige Gesantschappen der Oost-Indische Maetschappy in't Vereenigde Nederland, aen de Kaisaren van Japan, 1669)]] 
Det var han fra 1609. Han var først i Arima ved det presteseminar som Alessandro Valignano hadde stiftet, og studerte [[japansk]]. Situasjonen for misjonærer begynte allerede det året å bli alvorlig truende, og alle ble tvunget til å forlate seminaret i 1612. Forfølgelser av kristne var så smått begynt ca 1600, og i 1614 ble utøvelse av kristendommen i Japan forbudt og misjonen måtte arbeide i skjul. Det var da ca 150 europeiske misjonærer i landet, de fleste av dem jesuitter. En vesentlig del valgte likevel å bli værende og nye misjonærer lyktes noen ganger i å komme tilbake inn i landet. Portugisiske handelsskip fikk frem til 1639 seile til utvalgte japanske havner.

Fra 1617 var pater Ferreira sekretær for den gjenværende jesuittprovinsial i Japan. Fra 1621 tilbrakte han fire år i området rundt [[Osaka]].

I 1623 ble [[Tokugawa Iemitsu]] tredje [[shogun]] av [[Tokugawashogunatet]]. Fra denne stund tok den japanske regjering sikte på å fullstendig knuse kristendommen i landet. I de første månedene av hans regjeringstid ble hundrevis av japanske kristne og en rekke misjonærer drept. Beryktet ble den store [[autodafé]] i [[Edo]], dagens Tokyo, der en dag femti misjonærer og japanske kristne ble satt på stake. Pater Ferreira, som liksom alle de andre måtte arbeide under jorden, samlet inn øyenvitneskildringer og skrev rapport om dette til sine overordnede. Fra det året forfattet han årlige rapporter som gjennom underjordiske nettverk nådde portugisiske handelsmenn som smuglet dem ut av landet.

I 1632 kontaktet han pater [[André Palmeiro]], som var bosatt i Macao, bosatt som ''visitator'' (inspektør) for jesuittenes ordensprovins for Japan og for deres viseprovins for Kina, for å spørre om det lot seg gjøre å sende [[spedalske]] fra japanske byer til [[Manila]] for slik å utvise kristen nestekjærlighet. Denne planen lot seg til en viss grad også gjennomføre.