Redigerer Country (avsnitt)

===Fele, banjo, gitar og «string bands»===
{{Utdypende|Oldtime}}
«Upland south» ble et kjerneområde for [[oldtime]]-musikken – til dels også den tidlige country, som også mottok impulser fra andre kilder. Den mottok ikke minst impulser fra tidens [[fele]]spillere. Denne «fattigmanns fiolin» var konstruert slik at felespilleren kunne synge samtidig.<ref name="Scaruffi (2007)"/> I tillegg var den liten og lett å frakte med seg i en tid uten biler, og hvor heller ikke alle disponerte hest eller muldyr. Også mange svarte spilte fele. Iallfall blant enkelte slaveeiere i [[Virginia]] var svarte som også kunne spille særlig etterspurt.<ref>Bernard 2006, s. 12</ref> Typisk for USA var og er utallige felekonkurranser. De har vært arrangert siden [[1730-årene]], i alle delstater.<ref name="Haigh (online)"/>.

Også banjoen, et instrument av vestafrikansk opphav, fikk tidlig innpass i dette området. I ''Notes on the State of Virginia'' fra [[1743]] skrev [[Thomas Jefferson]] om de svarte i [[Blue Ridge Mountains|Blue Ridge]] at de hadde med sin «banjar» (banjoens forgjenger) fra Afrika.<ref>Bernard 2006, s. 10</ref> Fra 1860-årene flyttet mange tidligere slaver opp til «Upland South», hvor rasehatet var mindre utpreget enn i «Deep South». Banjoen ble snart vidt utbredt, men ble særlig populær i North Carolina. Banjo og fele fikk også innpass i [[minstrelshow]]ene, som ble svært populære over det meste av USA. I [[Cincinnati]] spilte svarte musikere alt i [[1870-årene]] opp til dans med fele og [[kontrabass]] i tillegg til banjoen.<ref>''The Music of Black Americans: A History'', by Eileen Southern, published by W. W. Norton & Company, 1997. pages 327,328. {{ISBN|0-393-03843-2}}, {{ISBN|978-0-393-03843-9}}</ref> Også de svartes [[gitar]]spill ble skoledannende.<ref name="Haigh (online)"/> Disse tre instrumentene – fele, banjo og gitar – var de vanligste i de tallrike «string bands» som vokste frem tidlig på 1900-tallet. Kanskje vi ville ha kalt musikken deres for «country» om vi hadde hørt den i dag. Men disse musikerne opptrådte som regel svært lokalt. Folk danset til dem i familiesammenkomster og små forsamlinger. Masseutbredelse via radio og plater ble ikke aktuelt før i [[1920-årene]].