Redigerer Cosmas av Prag (avsnitt)

===Kirkelig virke===
Etter hjemkomsten fra Liège ble Cosmas [[kannik]] ved [[domkapittel]]et i Praha. Cosmas ble sekretær hos flere av Prahas [[biskop]]er og fulgte dem på deres reiser til utenlandske hoff. Det begynte på slutten av 1091 med at han ledsaget de nyvalgte biskopene, [[Cosmas (Praha)|Cosmas]] av [[Praha]] og [[Andreas I (Olomouc)|Andreas]] av [[Olmütz]], for det kongelige [[investitur]] til [[Mantua]]. Navnelikheten med Praha-biskopen er tilfeldig; den førte imidlertid til at ''biskop Cosmas'' og ''kronikøren Cosmas'' flere ganger forveksles i kildene. I 1094 ledsaget Cosmas de samme biskopene også til bispevielse i [[Mainz]]. 

'''Prest:''' I 1099 oppholdt han seg sammen med Prahas nye biskop [[Hermann (Praha)|Hermann]], i [[kongeriket Ungarn]]. Der ble han kjent med erkebiskop Seraphim av [[Esztergóm]]. Han presteviet Cosmas, til tross for at han var en gift mann. Dette var mulig så fremt han ikke lenger hadde noe samliv med sin hustru og levde i sølibat; og det var ikke før ved [[fjerde Laterankonsil]] at prestenes sølibat ble mer solid gjennomdrevet. 

For domkapittelet i Praha førte Cosmas i 1110 forhandlinger med den [[Mähren|mähriske]] delfyrste [[Otto II (Mähren)|Otto II]], om en markedsrettighet. Han ble etter hvert dekan i Praha; i 1119 viser kildene at han da var domdekan for Prahas domkapittel.{{Tr}}

Han forfattet en ''Chronicon bohemorum'' (trykket første gang i 1602, senere i ''Fontes rerum bohemicarum'', bind 2, 1874), som omfatter Böhmens historie til forfatterens dødsår. Cosmas' krønike er skrevet fra Praha-biskopenes synspunkt og er dermed partisk mot [[Det tysk-romerske rike|tyskerne]].{{Tr}}

Krøniken er i tre bøker:
*Første bok, ferdigstilt i 1119, starter med [[den bibelske skapelseshistorie|skapelseshistorien]] og føres frem til året 1038. Den beskriver den bøhmiske stats legendariske grunnleggelse av de eldste bøhmere omkring året 600 (hertug [[Lech, Czech og Rus|Bohemus]], [[hertug Krok]] og hans tre døtre), hertuginne [[Libuše]] og av [[det přemyslidiske dynasti]] ved hennes ekteskap med [[Přemysl plogmannen|Přemysl]], gamle blodige kriger, hertug [[Bořivoj I av Bøhmen|Bořivoj]] og [[Bøhmens kristning]], [[Wenceslaus I, hertug av Bøhmen|sankt Wenceslaus]] og hans bestemor [[Sankt Ludmila]], de tre boleslavers herskertid, [[Adalbert av Praha|Sankt Adalbert]]s liv, og blodige kriger etter år 1000.
*Annen bok beskriver bøhmisk historie i perioden 1038–1092. Bok starter med hertug [[Bretislaus I av Bøhmen|Břetislav]]s heroiske bragder («den bøhmiske Akilles»), for eksempel hans seier over [[Kongedømmet Polen (1025–1385)|Polen]]. Krøniken beskriver også kong [[Vratislaus II av Bøhmen|Vratislav]]<nowiki/>s lange og gode styre; han var kjent som en fast hersker, men en tapper og god mann. Det er også en refleksjon over hans kriger i [[Italia]]. Boken slutter med Vratislavs død.
*Tredje bok (1092–1125) starter med en beskrivelse av de ustabile tider med blodige borgerkriger etter Vratislavs død, mellom 1092 og 1109. Krøniken slutter med [[Vladislaus I, hertug av Bøhmen|Vladislav]]s styre mellom 1109 og 1125. Dette var også det år da Cosmas døde.