Redigerer Clemente Micara (avsnitt)

===Nuntius, titularerkebiskop===
Den 7. mai 1920 ble han utnevnt av [[pave Benedikt XV]] til den første pavelige nuntius til [[Tsjekkoslovakia]] og [[titularbiskop]] av Apamea in Syria. Han mottok sin bispevielse den påfølgende 8. august på [[Collegio Nepomuceno]] (også kalt Collegio Boemo - det bøhmiske kolleg) ved kardinal [[Pietro Gasparri]]. Medkonsekrerende var biskopene [[Antonio Valbonesi]] og [[Karl Kašpar]]. Han virket som nuntius til Tsjekkoslovakia fra 1920 til 1923. Deretter ble han nuntius til [[Belgia]] 1923–1946 og samtidig internuntius til [[Luxembourg]] (under den [[Tyskland|tyske]] okkupasjon av disse landene 1940—1944 var han i [[Roma]]). Kort før den tyske invasjon av Belgia overbrakte han personlig til landets kong Leopold pave Pius XII advarsel om at en angrep var nært forestående.<ref>Robert A. Vetresca: ''Soldier of Christ: The Life of Pope Pius XII'', s 159</ref><ref>Meddelelsen, og Micaras tilbakemelding til Vatikanet etter møtet, er gjengitt i dokumentsamlingen ''[[Actes Et Documents Du Saint Siege Relatifs a la Seconde Guerre Mondiale]], 1968''</ref> Paven hadde fått opplysningen fra troverdige tyske konfidensielle kilder.

Han var prefekt for [[Kongregasjonen for ritene]] 1947–1950 (deretter pro-prefekt frem til 1953), og prefekt for [[Kongregasjonen for ordensfolket]] 1950–1953, og generalvikar for bispedømmet [[Roma]] 1953–1965.