Redigerer Claus Frimann (avsnitt)

===Prest===
I 1769 flyttet han til Volda, for å lære av [[Hans Strøm]], og var der kapellan hos forskerpresten Strøm. Frimann ble lagt merke til for sin skrivekunst, i 1776 fikk han en litterær pris for et dikt om fjellet [[Hornelen]]. Etter åtte år (1771-79) som kapellan i Volda reiste Frimann til København, på jakt etter embete. I 1779 og 1780 holdt han til i den dansk-norske hovedstad, der han var med i [[Det Norske Selskab]].

'''Sokneprest:''' Frimann ble i 1780 utnevnt til sokneprest i Davik, og begynte i stillingen sommeren etter. Hans teologi må i disse årene karakteriseres som [[pietismen|pietistisk]]. Frimann var således ingen radikal opplysningsprest. Påvirket av Strøm hadde han likevel interesse for folkeopplysning. Frimann gav økonomisk støtte til opplysningsmannen [[Sivert Aarflot]], og hjalp til med å spre skriftene hans.

'''Religiøst forfatterskap:''' Frimanns forfatterskap må ellers kunne sees som del av embetsstandens folkeopplysningsprogram. Opplysningstanken ser man spor av både i verk med åndelig innhold som salmene og andaktsbøkene, men også i arbeid med timelig innhold. Det siste gjelder både de diktsamlingene som ble holdt for å være Frimanns viktigste, og i prosaverk. Han benytter for eksempel sjangrer som læredikt, fabler, [[satire]] og hedersdikt, diktformer som egner seg til spreding av kunnskap og opplæring i moralsk livsførsel. Et embets-aristokratisk ovenfra-og-ned-perspektiv er lett synlig i disse tekstene.

Frimann skrev både andaktsbøker og salmer. Kristensynet nærmet seg [[rasjonalisme]]n fra 1780-årene av. I ledende geistlige kretser på 1800-tallet ble det tatt lite nådig opp. Frimanns teologiske ståsted var trulig medvirkende til at ingen av hans salmer kom med i [[Landstads kirkesalmebog|Landstads salmebok]]. Nå hører ikke Frimanns salmer til den levende norske salmetradisjonen.