Redigerer Claudius II (avsnitt)

=== Militær karriere og forfremmelse ===
Claudius tjenestegjorde i den romerske hæren hele sitt voksne liv, og klatret i det militære hierarkiet fram til keiser [[Gallienus]] gjorde ham til kommandant av sitt elitekavaleri (''hipparchos'')<ref name="Canduci90" /> og til sist til sin nestkommanderende.<ref>Zozimus 1, 40, 2.</ref> I september 268 opplyses det at ble han forfremmet til militær [[tribun]]<ref>Se SHA, ''Vita Claudii'', 14. Det er et tvilsomt at Claudius ble militær tribun på den tiden da Gallienus ble myrdet. Ved denne tiden var den militære tribun vanligvis kommandanten av en legionær [[kohort]] eller en ala (militær enhet) av støttekavaleriet. For at Claudius skal ha blitt framhevet til dette nivået fra det nivået han tidligere hadde, ''hipparchos'' av kavaleriet og nestkommanderende av den keiserlige hær, ville antyde en alvorlig konflikt mellom ham og Gallienus. Det er ikke umulig, men det er ingen antydninger til det i kildene, selv Zozimus som er merkbart kjølig mot Claudius, gir antydninger til dette. Den mest sannsynlige forklaringen for denne antydningen er forfatteren av ''[[Historia Augusta]]'', som skrev på 300-tallet etter Konstantins reform av hæren, ikke hadde noen fornemmelse hva begrepet «tribun» innebar for dette århundret.</ref> med den keiserlige hæren som omringet usurpatoren Aureolus i [[Milano|Mediolanum]].<ref>Aurelius Victor, 33</ref> Midt under beleiringen sommeren 268 ble Gallienus myrdet. Det er ulike redegjørelser for mordet, men de fleste kildene er samstemte om at de fleste av hans egne folk ønsket ham død.<ref>Potter, D.S. (2004): ''The Roman Empire at Bay AD 180–395'', s. 264</ref> Soldatene utropte Claudius til ny keiser<ref name="jones209" /> og det var mistanke, men aldri bevist, at han var ansvarlig for mordet på Gallienus.<ref name="Weigel" /> Claudius viste seg mindre blodtørstig da han ba senatet om å spare livene til Gallienus' familie og tilhengere. Claudius fikk den avdøde keiseren guddommeliggjort og gravlagt i en familiegrav ved [[Via Appia]]. Han var mindre høysinnet mot Romas fiender. Opprøreren Aureolus forsøkte å få til en avtale med den nye keiseren, men da han overga seg til Claudius ble han drept av [[pretorianergarden]].

Det er mulig at Claudius sikret sin posisjon og respekt hos soldatene ved å være fysisk sterk og særlig grusom. Da han opptrådte som [[Bryting|bryter]] på 250-tallet skal hans motstander ha tatt et ulovlig tak i skrittet hans under kampen og etter sigende skal Claudius ha slått ut tennene ut av sin motstander. En annen legende forteller at Claudius slo ut tennene (igjen) på en [[hest]] med ett eneste slag.<ref>Meijer (2004): ''Emperors Don't Die in Bed''.</ref>