Redigerer Claudius (avsnitt)

== Imperiet utvides ==
[[Fil:Roman emperor head.jpg|thumb|Samtidig bronsehode av Claudius funnet ved elven [[Alde]] ved Rendham, nær [[Saxmundham]], Suffolk ([[British Museum]])]]
Under Claudius gjennomgikk imperiet sin største ekspansjon siden Augustus styre. Provinsene [[Thrakia]], [[Noricum]], [[Pamfylia]], [[Lykia]] og [[Judea]] ble annektert under ulike omstendigheter i hans regjeringstid. Annekteringen av [[Mauretania]], som ble påbegynt da Caligula styrte, ble nå fullført ved at opprørsstyrkene ble overvunnet og kongeriket ble inndelt i to provinser.<ref>Pliny 5.1–5.2, Cassius Dio, 60.8, 60.9</ref> En annen viktig erobring var [[Romernes erobring av Britannia|erobringen av Britannia]].<ref>Scramuzza, Chap. 9</ref>

Claudius sendte i år 43 [[Aulus Plautius]] og fire [[Romersk legion|legioner]] til Britannia på oppfordring fra en av flere stridende stammer på øya. Britannia var attraktivt for romerne på grunn av dets ressurser, og da spesielt i form av gruver og slaver. Det var også et skjulested for [[Gallia|galliske]] og andre opprørere, så det var et sterkt ønske om å underlegge seg området. Claudius selv reiste til Britannia, sammen med forsterkninger og elefanter, etter at de innledende offensivene var over. Han forlot Britannia etter 16 dager, men ble i provinsene en tid. Senatet avholdte en [[Romersk triumf|triumf]] for hans innsats, en ære forbeholdt medlemmer av keiserfamilien. Claudius endret senere på denne praksisen, slik at det også for enkelte av de erobrende generalene kunne avholdes triumfer. Han ble også tildelt navnet ''Britannicus''. Han tok imidlertid i mot denne hedersbetegnelsen på vegne av sine sønner, da han aldri selv benyttet navnet. Da den britiske generalen [[Caratacus]] ble tatt til fange, ble han benådet. Han ble tildelt egen eiendom hvor han bodde resten av sin tid, noe som var en høyst uvanlig skjebne for en fiendtlig general.

Claudius gjennomførte i år 48 en folketelling, hvor man kom fram til at det var 5&nbsp;984&nbsp;072 romerske borgere,<ref>Scramuzza, Chap. 7, p. 142</ref> en økning på om lag én million siden folketellingen som ble utført ved Augustus død. Claudius hadde bidratt til økt antall borgere ved å innvilge status som [[Romersk borger|borger]] for innbyggerne i enkelte av de romerske koloniene. Tildelingen av borgerstatus for disse innbyggerne var av strategisk betydning for romerne, da dette skulle fremme innbyggernes lojalitet og bidra til at disse raskere bidro til å sikre romerske interesser.