Redigerer Claude Louis de Saint-Germain (avsnitt)

== Danske forbindelser og ansettelse ==
Claude Louis de Saint-Germains ry hadde også nådd [[Danmark]]; en rekke danske offiserer som [[Peter Elias von Gähler]], [[Herman Valdemar Schmettau]], [[Frederik Numsen]] og [[Christian Lohenskjold]] hadde tjent sammen med eller under ham, og i syvårskrigen hadde han endog en tid hatt en dansk adjudant, [[Christian Carl Pflueg]]. Han hadde også  familieforbindelser i landet, hans hustru, Armgard Margrethe, født von der Osten (født 19. desember 1707) som han giftet seg med 1. oktober 1736, var datter av en dansk adelsdame, Anna Dorothea født Gjedde.

Allerede i 1750 hadde [[J.H.E. Bernstorff]], da forhandlingene med marechal [[Waldemar von Löwendahl|Ulrik Frederik Valdemar Løvendal]] mislyktes, forgjeves henvendt seg til Saint-Germain. 9 år senere hadde denne selv tilbudt den danske konge sin tjeneste, men man fant dengang hans fordringer for høye. Efter at han hadde trådt ut av den franske hær og sto uten beskjeftigelse, var han lettere å komme til rette med, og i januar 1761 mottok han tilbudet om ansettelse som dansk [[generalfeltmarskalk]] med 14&nbsp;000 [[riksdaler]] i årlig gasje. Den franske regjering vegret seg for å gi den bortrømte general avskjed; men [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] skrev egenhendig til [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]], og denne føyde beredvillig den dansk-norske kongen.

Den 5. juni 1761 kom Saint-Germain til [[København]], mottok sin utnevnelse med adelsorden fra 1. desember 1760 og reiste straks etter til [[Holsten]] for å studere forholdene ved den hær, som i om lag 3 år hadde stått ved [[Danmark-Norge|monarkiets]] sydgrense, og for å gjøre seg kjent med det terreng, hvor man kunne komme til å kjempe. I begynnelsen av 1762 vendte han tilbake til hovedstaden for å forhandle med regjeringen om krigsforberedelsene; alt tydet på et snarlig brudd med [[Russland]]. Midt i mars fikk Saint-Germain kommandoen over hæren i [[Hertugdømmene]] og begav seg straks til sin post.

Saint-Germain forlangte bestemt, at krigen skulle føres offensivt; man måtte ikke vente på russerne ved grensen. Flåten skulle direkte angripe Russlands kyster og ødelegge dets marine; hæren skulle gå inn i [[Mecklenburg]] og sette seg fast i et terreng, hvor fienden ikke kunne utnytte sin overlegenhet. Skjønt arméen hadde vært samlet i hertugdømmene siden 1758, var den ikke krigsberedt; den var ikke sammenarbeidet og manglet alle feltinstitusjoner. Saint-Germain fikk lov til å arbeide uforstyrret i 4 måneder, og det lykkes ham å nå et forholdsvis godt resultat.