Redigerer Cittaslow (avsnitt)

==Samfunnsmessig kontekst==

Fremveksten av bevegelser som Cittaslow og Slow Food kan settes i sammenheng med fremveksten av andre, lignende bevegelser som [[Grønn Hverdag]] og [[Agenda 21]]. Felles for disse bevegelsene er vektleggingen av en reorientering mot mer miljøvennlige verdier og økt fokus på bærekraftig økologisk og sosial utvikling. Cittaslow kan også tolkes som en del av, eller begynnelsen på, en [[postmateriell]] trend innenfor små lokalsamfunn. 

Andre aspekter ved Cittaslowbevegelsens virke og implikasjoner, er bevegelsens posisjonering på motsatt side av omfattende rasjonaliseringsprosesser som har gjennomgrepet vestlige samfunn siden andre verdenskrig. Disse rasjonaliseringsprosessene har vist seg i form av en massiv ekspansjon av varehandelen med påfølgende shoppingkulturer, kjøpesenterutbygginger og kjededannelser. Følgene av dette har flere samfunnsforskere referert til som [[uniformering]], [[mcdonaldisering]] og [[amerikanisering]]. Disse prosessene har ingen retning og heller intet mål, men er de tilsiktede og utilsiktede effektene man ser av [[globalisering]]en og markededskreftenes inntrengen i alle typer av samfunn. 

Lokalsamfunn, små byer og kommuner, har i større grad enn byer og store urbane områder, en fellesskaporientering omkring færre, mer lokalt, tradisjonelt, historisk og stedsmessig bundne verdier. Disse kan bli i møte med markedsdrevne rasjonaliseringsprosesser bli truet eller oppfattet som truet av lokalsamfunnenes innbyggere. Cittaslow settes derfor i en slik sammenheng, der bevegelsen kan betraktes som et redskap byen, bygda og deres innbyggere kan ta i bruk for å «motstå»  uniformeringspress, standardisering og akselerering av dagliglivet i mindre lokalsamfunn.  

Cittaslow kan, idealtypisk sett, legge til rette for en ny verdsetting av lokalt, tradisjonelt og historisk forankrede verdier, produkter og sosiale relasjoner som i sin tur kan bidra til en sterkere identitetsassosiering til, lojalitet overfor og tilknytning til lokalsamfunnet.