Redigerer Cistercienserordenen (avsnitt)

==Cisterciensernes kultur==
En institusjon er en sosial relasjon&nbsp;&ndash; henholdsvis et sett sosiale relasjoner&nbsp;&ndash; som gjentas over tid i henhold til skrevne eller uskrevne regler og avtaler.

Institusjonene er samfunnslivets minst forandelige relasjoner, de reproduserer seg selv uopphørlig. Dette er slik fordi de som oftest er nedfelt i [[materialisem|materialitet]]. Eksempelvis materialiseres [[religion]]en i [[kirke]]bygg etc. Denne materialiteten vitner om, og befester, de sosiale relasjonene de er avtrykk av, og uttrykk for, og øker dermed deres vektighet og makt. Like fullt endres institusjonene over tid; dels skjer dette gjennom institusjonelle vedtak om å endre lover og regler, dels skjer det gjennom indre motsetninger og konflikter innen institusjonene selv, konflikter som kan føre til reformer.

En slik institusjon har en spesiell kultur som bl.a. viser seg i de materielle gjenstander institusjonen frembringer.  Cistienserne kan oppfattes som en slik institusjon og deres klostre som en synliggjøres  eller materialisering av deres kultur.

Det som er spesielt for Cistercienserne er;
* at de lever langt fra det vanlige samfunnet, 
* at de alltid vil ha rennende vann, 
* at de ønsker skjønnhet og enkelhet i arkitekturen,
* at de viser en funksjonalitet i sin formgiving.

Det eksisterer en serie av regionale tolkninger av stil som hviler på en felles base. Cistierciensernes første forpliktelse var til [[Gud]]. Deres [[kunst]] og [[arkitektur]] reflekterer ordenes avhengighet av denne uskrevne regelen. Deres stil ble overført ved direkte kontakt og spredte seg over store deler av [[Europa]] i løpet av [[1200-tallet]]. Det skal ikke finnes et skrevet ord om størrelse og form på noen av bygningene.