Redigerer Christopher Tostrup Paus (avsnitt)

== Godseier i Skandinavia ==
<gallery widths="250px" heights="250px">
File:Narverød gård.jpg|Narverød gård ved Tønsberg; han solgte hovedbygningen og en del av bruket til [[Kongelig Norsk Seilforening]]
Fil:Trystorps slott Fjugesta 2021 - 02.jpg|Trystorps slott, hovedbygningen på [[Trystorp]]
Fil:Herresta herrgård 2016.jpg|[[Herresta]] gods, som ble kjøpt av Christopher Tostrup Paus i 1923. Han solgte det til slektningen [[Herman Paus]] i 1938, og dennes etterkommere eier fortsatt godset
Fil:Herman Paus.jpg|[[Herman Paus]] (1919), Christopher Paus' slektning og mangeårige godsbestyrer, var en kjent skiløper i sin ungdom
</gallery>

Christopher Tostrup Paus bodde fra 1880-årene ofte i København og Roma. Han eide i løpet av sitt liv flere gods i Skandinavia, men hadde gårdsbestyrere som stod for driften av dem og oppholdt seg der stort sett bare på sommerstid. I 1892 kjøpte han storgården Narverød ved Tønsberg med herskapelig hovedbygning,<ref>{{kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/150.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131212164508/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/150.html |arkivdato=2013-12-12 }}</ref> og ansatte som gårdsbestyrer Bernt Styren som tidligere hadde arbeidet for familien på [[Kjellestad]]. I 1899 frasolgte han en del av gården med hovedbygningen til arkitekt Foseid, som representerte Norsk Forening for Lystseilas ([[Kongelig Norsk Seilforening]]); noen år senere solgte han resten av bruket til Styren. I 1914 kjøpte han godset [[Trystorp]] med herskapelig slott i [[Lekeberg kommune|Lekeberg]] i Sverige, og solgte det i 1918. I 1923 kjøpte han godset [[Herresta]] ved [[Mariefred]], som han i 1938 solgte til slektningen [[Herman Paus]]; det eies fortsatt av dennes etterkommere.

Han var medlem av arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning. I komiteen satt også [[Yngvar Nielsen]], [[Alf Collett]], [[Arno Berg]], [[Harry Fett]], [[Johan Mellbye]], [[Johan Meyer]], [[Holger Sinding-Larsen]], [[Christian Langaard]], [[Oluf Prytz]], [[Johan Schweigaard]] og [[Nicolaus Magnus Widerberg]].<ref>Lillian Baltzrud (2009), ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/1/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895–1927]''</ref>

[[Sigbjørn Obstfelder]] nevnte i 1889 og 1890 at han jobbet for Christopher Paus med forskning på hans familie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Obstfelder, Sigbjørn | utgivelsesår = 1949 | tittel = Breve til hans bror | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092812004 | side = 53 }}</ref><ref name=Obstfelder>{{ Kilde bok | forfatter = Obstfelder, Sigbjørn | utgivelsesår = 1966 | tittel = Brev fra Sigbjørn Obstfelder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120200036 | side = 36 }}</ref> I et brev fra 1890 beskrev da 23 år gamle Obstfelder et besøk hos da 27 år gamle Paus slik: «Et par dage efter nytår var jeg til middag på Grefsen hos Paus, en rig ung mand, hvem jeg har arbeidet lidt for, og som lånte mig penge til min reise i sommer (det vil sige, jeg skulde arbeide for dem, men får ikke tid for skolen). Han har leiet en villa alene oppe ved Grefsen og bor der med sine tjenere. Der var skodde den dagen og skrækkeligt føre; jeg gik mange timer, før jeg fandt frem. Han hadde selv møbleret sine værelser (han interesserer sig så for antike sager), det ene rokoko, lyst porcellænagtigt, betræk på stolene, lyse gardiner, guldsirater, lette, legende møbler – og det andet renæssance, mørkt, tæt, tung pragt, store familjebilleder, store, betrukne stole med høie, udskårne rygge – til middag opvartet hans pige os, til aftens hans dreng.»<ref name=Obstfelder/>