Redigerer Christopher Hammer (avsnitt)

=== Karrière===
I 1750 ble han engasjert som [[landmåler]] av bok- og kartsamler greve Joh. L. Holstein, med ansvar for oppmåling av grevskapet Ledreborg (se [[Lejre kommune]]) ved [[Roskilde]].  Etter en kort tid som by- og rådstueskriver i [[Kristiansand]] ble han utnevnt til [[generalkonduktør]] i [[Akershus]] stift (1752-1801), med base på [[Melbostad gård]] på [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]].  

I 1758 ble han utnevnt til [[virkelig kanselliråd]] og i 1778 til virkelig [[justisråd]]. Hammer var med på stiftelsen av [[Den Norske Frimurerorden]] i [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo) i 1749. Han var opptatt av folkeopplysning, og var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, og han var en tidlig pådriver for etableringen av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]].  Dette ble først etablert i 1811, etter hans død.  

Hammers omfattende bibliotek (4000 bind), en samling portretter, og 20 000 riksdaler ble testamentert til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondhjem]], nå kjent som «Hammers samlinger» og en del av [[Gunnerusbiblioteket]].  Det omfatter også artefakter som en eskimoisk skinnbåt, matematiske måleinstrumenter, globuser og en rekke kobberplater benyttet til trykking av datidens kart over [[stift]] (s.k. «Hammers Kart», 1780).

Hammer er mest kjent for å være folkeopplyser og «akevittens far» gjennom sitt virke på gården, og hans forfatterskap som omfattet kokebøker og [[almanakk]]er med råd til bonden.  Disse gjenspeilet Hammers engasjement for selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Hammer var også erklært avholdsmann.