Redigerer Christoffer Valkendorf (avsnitt)

===Karriere===
Hans karriere i statens tjeneste begynte tidlig. I 1551 var han kongelig sekretær i [[Christian III]]s [[kanselli]], og ble i 1554 belønnet med prostiet i Bergen som len på livstid.<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>   

Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III. I 1556 ble han tildelt den krevende posten som [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]] og [[Vardøhus]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendorf]</ref> Det er bevart et diplom der han som høvedsmann leide ut en tomt i [[Vågsbunnen]] i Bergen.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/charter/ubb-diplom-0243.html Diplom fra 1559, ''marcus.uib.no]</ref> Hans halvbror Erik Valkendorf (1523–1605) var fra 1553 [[lensmann]] i [[Hardanger]].   

====Valkendorf og hanseatene====
Bergen var på den tiden [[Norden]]s største by, der [[Hansaforbundet]] hadde etablert et kontor og ofte tok seg til rette mot lokalbefolkningen. Christoffer Valkendorf grep effektivt inn mot dette og fikk kongens støtte i konfliktene som oppstod, blant annet da han tok tilbake Hallvardskirken. De tyske [[skomaker]]ne fikk i 1321 tildelt Bergens Hallvardskirke som sognekirke, og de tyske [[håndverker]]nes brorskap, St. Annas [[laug|gilde]], var tilknyttet kirkens Anna-alter. I 1527 var Hallvardskirken den første i Bergen med [[gudstjeneste]] etter [[Martin Luther|Luthers lære]]. Etter [[reformasjonen]] ble kirken sognekirke for alle de fem tyske «amtene» (dvs. [[håndverk]]); men i 1559 besluttet Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter ble den revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681 «Hallvardskirken», ''Bergen byleksikon]</ref> 

Frontene hardnet da Valkendorf satte hardt mot hardt, og med støtte fra [[Mogens Gyldenstierne]] og en regjeringsordre forlangte å få utvise tyske håndverkere som nektet å sverge troskapsed. Han gikk så langt i å ydmyke dem at han forlangte at de - en for en, før de forlot Bergen - skulle takke for god behandling. Slike overdrivelser kom til å kjennetegne Valkendorf og førte i dette tilfellet til at den nye kongen, [[Frederik II]], utpekte en ny høvedsmann i Bergen. Valkendorf ble kalt til København i anledning av kongekroningen i 1559. Kong Frederik gikk deretter hans embetsførelse etter i sømmene på [[herredag]]en i [[Odense]] i 1560. Det var nok kongens behov for støtte fra [[Lübeck]] i konflikten med [[Sverige]] som fikk ham til å se bort fra at Valkendorf faktisk hadde lyktes i å gjenskape etterlengtet ro og orden i Bergen. Valkendorf ble opprørt over dette, og trolig bidro til det til at han kom i konflikt med kongen om grensen mellom eiendommene til bøndene sine i Lamdrup, og [[krongods]]et i Gislev i [[Gudme kommune|Gudme herred]] at Valkendorf mistet [[kannik]]dømmet sitt i [[Roskilde]] og i protest flyttet til [[Sachsen]].<ref>Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [https://biograskleksikon.lex.dk/Christoffer_Valkendor]{{Død lenke}}</ref>   
[[Fil:Nordenskirker_Svinninge(01).jpg|thumb|Svinninge kirke på [[Sjælland]], der det står en gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene.]]
====Bergen rådhus====
I Bergen hadde Valkendorf oppført et murhus på eidet mellom [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og dagens [[Lille Lungegårdsvann]] som han i 1568 ga i gave til byen. I dag er murhuset kjent som [[Det gamle rådhuset|det gamle rådhus]]. [[Bergens gamle rådstue]] hadde ligget på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. 

En stund ble det feilaktig trodd at Valkendorf hadde bygget [[Rosenkrantztårnet]], og det ble derfor kalt Valkendorftårnet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425132 «Rosenkrantztårnet», ''Bergen byleksikon]</ref>