Redigerer Christofer Columbus (avsnitt)

== Andre reise ==
[[Fil:Columbus2.PNG|thumb|300px|Columbus' andre reise]]
Columbus la ut på sin andre ferd ([[1493]]&ndash;[[1496]]) den [[24. september]] [[1493]], med 17 skip, forsyninger og 1500 mann for å kolonisere Hispaniola.

Denne gangen la han kursen lenger syd enn på den første reisen, og det første land han så var [[Dominica]]. Derfra fulgte han nordvestover kjeden av øyer som har fått navnet [[De små Antiller]], der han ga navn til [[Guadeloupe]], [[Montserrat]], [[Antigua]] og [[Nevis]]. Disse gjorde han krav på som spansk territorium, på samme måte som [[Jomfruøyene]] og [[Puerto Rico]]. Deretter dro han til Hispaniola, der han fant La Navidad brent til grunnen og kolonistene drept. Han fant ut at kolonistene hadde kommet i strid med indianerne, som hadde utslettet den første hvite kolonien på amerikansk jord. Han etablerte en ny bosetting ved Isabella, lenger øst på nordsiden av Hispaniola, der skipene stanset opp på grunn av motvind. Columbus anså det som Guds tegn på at det var her kolonien skulle ligge. Den hadde dårlig beliggenhet, og bosettingen varte ikke lenge. Han utforsket de indre deler av øya, og fant litt gull, hvor han etablerte et fort. Senere utforsket han sørkysten av [[Cuba]], men snudde før han nådde vestspissen, og han var derfor sikker på at dette var en halvøy, ikke en øy. Han oppdaget også [[Jamaica]], som han kalte for «Santiago» og [[Isla de la Juventud]], som han kalte for «La Evangelista». 
Før han dro ut på den andre reisen, hadde han fått beskjed av Ferdinand og Isabella om å opprettholde et vennlig forhold til de innfødte. Men på turen sendte Columbus et brev tilbake der han foreslo å gjøre noen av de innfødte til slaver, særlig [[Kariber|karibene]], som bodde på øyene i De små Antiller, fordi de var så aggressive. Dette forslaget ble avvist. Likevel tok han i februar [[1495]] 1600 [[taino]]er til fange. 550 av disse ble sendt til Spania, hvorav 200 døde på reisen. Etter en rettssak ble de som overlevde turen satt fri og sendt tilbake. 500 av fangene ble fordelt som slaver blant kolonistene. Columbus slapp fri de resterende 400 av fangene, de fleste kvinner med små barn, og de flyktet opp i fjellet, slik at de ifølge Columbus gjorde det vanskelig å fange dem igjen senere. Denne ugjerningen var den første store konfrontasjonen mellom spanjoler og innfødte i «den nye verden».

Hovedformålet med denne turen var å finne gull. For å oppnå dette påla Columbus de innfødte i Cibao-fjellene på [[Haiti]] et system der alle over 14 år måtte finne en viss mengde gull. Som bevis på oppfylt kvote fikk de et merke rundt halsen. De som ikke oppfylte kvoten sin fikk hendene sine hugget av! Til tross for disse ekstreme virkemidlene var det lite gull som ble hentet ut.

I sine brev til den spanske kongen og dronningen foreslo Columbus flere ganger slaver som en mulighet for å tjene penger på den nyoppdagede øya, men forslagene ble alltid avvist. Kongen og dronningen anså heller de innfødte som framtidige kristne.

Columbus innsatte sin bror Bartolomeo som kommandør i Isabela, og reiste fra Hispaniola tilbake til Spania [[10. mars]] [[1496]] for å renvaske seg for anklager om vanstyre. Han ankom [[Cádiz]] 11. juni.