Redigerer Christine av Sachsen (avsnitt)

== Tilbake i Danmark ==
Kort etter hjemkomsten stiftet hun et [[nonne]]kloster for [[fransiskanerordenen|gråbrødreordenen]], Sankt Clara kloster, i København slotts tidligere [[kjøkkenhage]], på hjørnet av dagens [[Møntergade]] og [[Gammel Mønt]] og helt ut til [[Gothersgade]]. Etter [[reformasjonen]] ble klosterets lokaler tatt i bruk til myntpreging.<ref>[http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/gammel-moent/sankt-clara-kloster/ Sankt Clara kloster i slottets kjøkkenhage]</ref>

Hun og kongen levde ikke sammen lenger. I 1504 dro dronningen for å besøke blant andre sin datter [[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]], gift med kurfyrst Joakim av [[Brandenburg]]. Tilbake i Danmark bosatte hun seg i Odense, langt unna ektefellen. Hun hadde hos seg sin yngste sønn [[prins Frans]] og iblant tronarvingen Christian.<ref>[http://www.dendanskehistoriskeforening.dk//pdf_histtid/106_1/10.pdf Mikkel Leth Jespersen: ''Dronning Christine og kong Hans'' (s. 18)]</ref>
[[Fil:Dronning-Christine.jpg|thumb|upright|Christine av Sachsen.]]
I 1504 ble Christines [[lendmann]] i Næsbyhoved len, Otto Porsfeldt, drept under uklare omstendigheder. Angivelig ble han under et opphold hos en borger i Odense, Hans Kræmmer, dødelig såret av biskopens [[kjøgemester]], Knud Kjeldsen. Også rådmann Knud Friis ble såret av en Steffen Tyske. Både Steffen Tyske, Knud Kjeldsen og biskop Jens Andersen Beldenak<ref>Ingesman, Per: «Jens Andersen Beldenak» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. september 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Jens_Andersen_Beldenak]</ref> ser ut til å ha tilhørt kretsen rundt kong Hans. Noen rettssak ble det ikke av det. Trolig vernet kongen sine folk mot dronningen. Til gengjeld arrangerte Christine biskop Beldenaks storslåtte [[begravelse]], et helt opptog gjennom gatene i Odense og med hest i kirken. Tre måneder senere sørget hun for å gjenta hele forestillingen, så biskopen fra sitt vindu for andre gang kunne se sitt eget begravelsesfølge dra forbi.<ref>Jannie Iwankow Søgaard: «På historisk vandring i byen», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 30. august 2019</ref>