Redigerer
Christiansborg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Første Christiansborg === [[Fil:Christiansborg 1750.jpg|thumb|Det første Christiansborg<br />Fra [[Laurids de Thurah]]s ''[[Den Danske Vitruvius]]'' ca.1748]] [[Fil:Christiansborg 1761.jpg|thumb|Det første Christiansborg sett inn mot ridebanen]] ==== Oppføringen ==== Da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] ble konge i [[1730]] var det gamle residensslottet trangt og mørkt og han besluttet å oppføre et helt nytt slott fra bunnen av; det skulle bli det første Christiansborg. Slottets [[arkitekt]] ble [[Elias David Häusser]] som måtte overlate det meste av den indre innredningen til [[Laurids de Thurah]] og [[Nicolai Eigtved]]. Arbeidet begynte i [[1731]] med rivingen av Københavns slott. Mange av de omkringliggende eiendommene ble kjøpt opp og ryddet og det ble utført et omfattende prosjektarbeid for å kunne bygge over den gamle vollgraven og de oppfylte arealene.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 15</ref> Kongen la ned grunnstenen [[21. april]] [[1733]]. Slottet var klar for innflytting i [[1740]] og den [[5. oktober]] ble også stallanlegget meldt klar til å huse kongens hester og vogner. Kongens innflytting fant sted med pomp og prakt og kanonsalutt den [[26. november]] da den kongelige familien flyttet ut fra den midlertidige boligen på [[Frederiksberg slott]].<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 1, s. 318</ref> Christiansborg fremsto nå som et firefløyet [[Rokokko|rokokkopalass]] med ridebane og slottskirke samme sted som den nåværende. Det hadde blitt svært dyrt. Oppføringen kostet over halvparten av et års inntekt for hele riket<ref name="lund168">[[#lund|Lund]], s. 168</ref> eller som verdien av all eiendom på [[Sjælland]]. ====Innredning==== Slottet hadde i alt 6 etasjer: Kjeller, førsteetasjen eller dameetasjen, [[mesanin]], kongeetasjen, kronprinsens etasje og den øverste mesaninen; denne etasjeinndelingen var overtatt fra Københavns slott, men navngivningen var ny.<ref>[[#lund|Lund]], s. 56</ref><ref name="tvsnit">[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, sidene 375-377. Oversiktsplaner og profilsnitt</ref> Som navnet forteller hadde kongeparet leiligheter i kongeetasjen med dronningens leilighet i nordfløyen mot slottskirken. Resten av etasjen var fordelt på kongens private rom, representasjonssaler samt høyesterettssalen. Dameetasjen var innredet med kontorer og øverst oppe bodde personalet. ====Brannen==== [[File:Christiansborg Palace fire in 1794.jpg|thumb|Brannen i 1794.]] I mer enn 50 år utfoldet det seg et storslått hoffliv på slottet. 8. august 1770 ble en [[bombe]] funnet ved trappen opp til det store tårnet. Den var laget av [[bark]] fylt med [[bek]], [[svovel]] og [[tjære]] som var antent. Med sine lange trekkfulle ganger og åpne trapperom var slottet en brannfelle, men til alt hell var ilden slukket av trekken. Fire uker senere lå en haug tre blandet med svovel på en annen trapp, og det brant godt da en [[pasje]] kom forbi og slukket ilden. Etter denne forskrekkelsen forsterket slottsforvalter Blechingberg vaktholdet, og [[Struensee]] godkjente hans ulike tiltak. Likevel brant slottet senere ned. Om det ikke ble spart på noe da Christiansborg ble bygget, ble det spinket og spart på vedlikeholdet. [[Feier|Skorsteinsfeiingen]] ble satt ut på [[anbud]], og betalingen var så lav at arbeidet ble mangelfullt utført. Da en samtidig skaffet seg inntekter ved å leie ut loftsrommene på slottet til lagring av tømmer, var det duket for [[katastrofe]]n [[26. februar]] [[1794]] da en [[skorstein]]sbrann raserte hele slottet.<ref>Ulla Kjær, [[Nationalmuseet]]: Bombe på Christiansborg, ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' desember 2020</ref> Brannen brøt ut ved arveprinsens gemakker i hovedfløyen, og utviklet seg voldsomt i løpet av de neste timene. En stor menneskemengde arbeidet for å redde slottet og dets verdifulle innbo, i tillegg til bydelene rundt, hvor glørne haglet ned. [[Adam Gottlob Oehlenschläger|Adam Oehlenschläger]] var omtrent 14 år gammel da brannen inntraff og var vitne til den fra [[Broene til Slotsholmen|Marmorbroen]]. Han skrev<ref>[[#dehn-nielsen|Dehn-Nielsen]], s. 15-16</ref> {{Sitat|Endnu stod tårnet som en sort kæmpe midt i ilden; længe spottede den uhyre kæmpekrop de forrederiske ildkys, hvormed salamanderne slikkede dens brynje. Endelig vaklede kæmpen, og med tre forfærdelige drøn styrtede han ned gennem alle stokværk. Fra dette øjeblik var alting kun, som om helvede havde åbnet sit svælg, som om Vesuv ellerÆtna var plantet hen på slotspladsen, og jeg er vis på, at ej dengang hine bjerge spruder så megen ild på een gang som murene her i den kulsorte nat....}} Slottet med slottskirken brant ned og mange av slottets beboere led store tap. Store deler av kongens innbo og kunstverk gikk tapt.<ref>[[#lund|Lund]]. s. 83</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon