Redigerer Christiania Spigerverk (avsnitt)

===Utvikling til storbedrift===
[[Fil:ChristianiaSpigerverkCa1926.jpg|thumb|upright=2.2|Spikerverket tidlig på 1900-tallet, sett mot sørøst med [[Akerselva]] i venstre bildekant. Omgivelsene var fortsatt landlige, med jorder og store ubebygde områder rundt verket. Fabrikkbygningen i forgrunnen var den dominerende. Senere skulle dette bygget bare huse redskapsfabrikken... Over fabrikkbygningens tak skimtes verkets toetasjes kontorbygg på den andre siden av elva. I høyre bildekant [[Bakke Mølle]]s bygg, som den gang ''ruvet'' i [[Nydalen]].{{byline|Anders Beer Wilse, Oslo Museum, Byhistorisk samling}}]]

Ved århundreskiftet sto Spigerverket ved inngangen til en ny tid. Det som til nå hadde vært et enkelt ''spiker''verk skulle utvikle seg til å bli en allsidig storbedrift.

De første skrittene ble tatt i [[1897]]–[[1898]] på bakgrunn av rene markedsvurderinger. Spikermarkedet besto av mer enn hjemmemarkedet, – en fjerdedel av verkets produksjon gikk for eksempel til [[Sverige]]. Nå var forholdene mellom de to unions-landene i ferd med å endres, også på det handelspolitiske området. For å sikre det svenske salget besluttet man å etablere seg i nabolandet. Resultatet ble anleggingen av spikerfabrikken ''[[Ödeborgs bruk]]'' på den svenske vestkysten.

Spikermarkedet var dessuten blitt et marked der tradisjonell smidd spiker og ny ''stift'' laget av ståltråd ble solgt side om side. Derfor opprettet man samme året en ''trådstiftfabrikk'' i Nydalen, på Bjørsheim; lokaler som tidligere hadde huset tekstilindustri. Nå kunne man tilby begge de produkttypene som utfylte hverandre på markedet.

I de første par tiårene på 1900-tallet fulgte nyetablering på nyetablering. To år etter trådstiftfabrikken sto nytt ''trådtrekkeri'' ferdig. I 1905 kom Spigerverkets ''nagle- og skruefabrik''. I 1912 fulgte neste større satsing, egen ''redskapsfabrikk'': «Norge-spaden» fra Spigerverket ble etter hvert en merkevare.

Satsingene fulgte en strategisk tanke: Man ville ha herredømme over mer av verdikjeden, styring med og fortjeneste på mest mulig av produksjonen fra råvare til ferdig produkt. Denne tanken kom også til å prege verket i de neste fasene, da man ga seg i kast med stålproduksjon i stor stil og etter hvert ekspanderte til et landsdekkende konsern.