Redigerer Christian Thams (avsnitt)

== Industrigründer i Norge == 
Christian Thams returnerte til Norge i 1890 for å lede familiens sagbruk, trelast- og bygningsforretning Strandheim Brug på [[Orkanger]]. Sammen med broren [[Wilhelm August Thams|Wilhelm August]] (1864–1925) overtok han i 1893 ledelsen av familiebedriften M. Thams & Co, som blant annet omfattet Strandheim Brug, M. Thams Laxeforretning (Trondheim) og Orkedals Mining Company (Meldal/Trondheim). Fra da av var det som industrigründer, forretningsmann og diplomat han arbeidet.  
[[File:Hotel Union Øye DSC 0221.jpg|thumb|Hotell Union på [[Øye (Ørsta)|Øye]] ved [[Hjørundfjorden]] ble produsert på Strandheim Brug i 1891.<ref name=":1" />]]
Han var sentral i etablering og utvikling av større industriforetak i [[Trøndelag]] som [[Orkla (selskap)|Orkla Grube Aktiebolag]] (1904), Nordenfjeldske Sprængstof Aktieselskab (1905) og Chr. Salvesen & Chr. Thams Communictions Aktieselskab (1898). Det sistnevnte bygget [[Thamshavnbanen]],<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110348583|tittel=Thamshavnbanen 75 år|forlag=Foreningen|utgivelsessted=Orkanger|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Norges første elektrisk drevne jernbane, som ble åpnet av kong [[Haakon VII]] i juli 1908.  

Thams var en dyktig og kreativ person som gikk fullt og helt opp i sine prosjekter. Som sin far, [[Marentius Thams]] (1836–1907) var han  kunstinteressert, og de to er gitt mye av æren for at treskjærerkunsten i Orkladalføret fikk et oppsving i deres tid. Christian Thams bestilte treskjærerarbeid fra lokale håndverkere, og deltok med disse på Verdensutstillingene i Paris (1889), Chicago (1893) og Paris (1900). I Thams' tidligere bolig på Orkanger, Bårdshaug herregård, står blant annet en pent utført spisestue fra 1904 utskåret av lokale trekunstnere. Herregården er idag (per 2020) en del av Bårdshaug hotell.

Thams var krevende overfor medarbeidere, styremedlemmer som arbeidere, men også selv et arbeidsjern. Han lyktes i å få flere av Norges og Sveriges ledende industri- og forretningsfolk til å engasjere seg økonomisk og administrativt i hans industriprosjekter. Det ga ham ikke bare fordeler for dette var folk som selv var vant til å lede egenrådig. Som arbeidsgiver ble Thams i 1902–03 landskjent for en konflikt med arbeiderne på Strandheim Brug, fra 1904 kalt Thamshavn Brug, om retten til fagorganisering og [[Tariffavtale|tarifflønn]]. Konflikten førte til [[streik]] og [[lockout]], men til tross for hjelp fra nystiftede [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], tapte arbeiderne. Den første tariffavtale på Thamshavn Brug ble inngått i 1913 etter Thams hadde reist til Frankrike. 

=== Løkken gruver og Thamshavnbanen ===
Bestefaren Wilhelm Thams hadde ervervet flere gruver og kisforekomster i [[Løkken Verk|Løkken]]-området, mens hovedforekomsten var eid og drevet av Løkken Kobber og Kisværks Interessentskap. Christian Thams kjøpte Løkken-gruvene i 1896 da de tidligere eierne ga opp gruvedriften på grunn av mye innsig av vann i gruvene.<ref name=":0" />

Midt på 1800-tallet var [[kobber]] det attraktive produktet; på slutten av 1800-tallet sank kobberprisen og svovelprisen gikk opp på grunn av behovene i kjemisk industri. Thams ervervet gruvene på Løkken verk i 1896 og for å omstille til svovelvproduksjon var det behov for elektrisk kraft og bedre transport til havna. Da kobberverket på [[Kvikne]] begynte på 1600-tallet, ble kobber fraktet ned Orkdalen med hest for utskiping. Gruvene på Løkken ble satt i drift i 1657 og transporten var mye kortere enn fra Kvikne. Thams og kompanjongen Christian Salvesen kjente trolig til elektrisk jernbane fra sitt virke på kontinentet og i Storbritannia. De etablerte jernbaneselskapet Chr. Salvesen & Chr. Thams Communictions Aktieselskab i 1898. Samtidig sendte Thams konsesjonssøknad til departementet og begrunnet jernbanen med frakt av svovelkis, varetransport til kjøpmenn i dalen, eksport av trelast og persontrafikk for 16.000 innbyggere. Det ble skissert at jernbanen ville være til fordel for Orkdal, [[Meldal]], [[Rennebu]], [[Kvikne]] og [[Oppdal]] som alle hadde Orkdalsøren som naturlig strandsted. Thams satte opp Orkdalsøren stasjon på [[Thamshavn]] mens kommunen ønsket stasjon i det egentlige sentrum på selve øren. [[Skjenaldfoss kraftverk|Skjenaldfossen kraftverk]] var i drift fra 1906 og skulle levere strøm til banen og gruvedriften.<ref name=":0" />

=== Sagbruk og ferdighus ===
Bestefaren Wilhelm August Thams etablerte i 1866 en dampsag, senere kjent som Strandheim brug, på Orkdalsøren. [[Marentius Thams]] overtok denne virksomheten i 1872 etter at han forsøkt å drive med eksport av hermetisk laks. Strandheim brug hadde høvleri og kassefabrikk; kassene ble blant annet brukt til å frakte hermtikk. Bruket brant ned i 1872 og Marentius Thams bygde opp igjen større og mer moderne en det som gikk tapt i brannen.<ref name=":1" /><ref name=":3" /> 

Sagbruks-, trelast- og bygningsforretningen ble vesentlig utvidet og modernisert fra 1890 til 1913. Ferdighusfabrikken ved Strandheim Brug på Orkanger var Norges første og thamshus ble eksportert til Europa, USA, Sør-Amerika og India. Marentius ville skape interesse for tradisjonell stil og byggeteknikk.<ref name=":1" /> Rundt århundreskiftet 1900, hadde bedriften over 300 ansatte arbeidere. Samtidig var omtrent like mange tilknyttet bedriften gjennom skogvirke rundt om i 33 kommuner. I denne tiden ledet Thams også trelastforretningen Huså Aktiebolag i [[Sverige]], hvor M. Thams & Co eide en tredel.