Redigerer Christian Magnus Falsen (avsnitt)

== Etter 1814 ==
{{Sitat|Intet Eftermæle har lidt mere ved denne Vanskjæbne end den Mands, som engang fuldest og renest repræsenterede Folkeviljen og Folkeønskerne, Kristian Magnus Falsen. Han var, som saadanne Mænd maa være, en Karakter, hvori Kraft var forenet med Heftighed. Dette drog ham ind i Polemiken, og udsatte ham for en Mængde personlige Uvenskaper og bitre Stridigheder. Disse Uhyggeligheder ere antvordede til Efterverdenen, og de indeholde nok af Pletter og Svagheder. Det ham modsatte Parti (Grev Wedel Jarlsbergs), har efterladt sig de fleste politiske Redegjørelser, som vor literatur ejer. Det er ikke dem man kan vente at se K. Magnus Falsens Minde retfærdiggjort. Fra hans eget Parti har man kuns i den allersidste Tid seet Meddelelser: nemlig Rées Skildring, efter Obers Brocks Optegnelser og General J.G. Mejdells. Men heller ikke disse ere udførlige.<br /><br />

Og dog var Kr. Magnus Falsens Program engang den Fane, om hvilken Nationen flokkede sig næsten med Enstemmighed. Dette Partis Grundsætninger om Folkets Rettigheder bleve ogsaa i det væsentlige de sejrende. Ja Ejdsvoldsforsamnlingens parliamentariske Leder, det opvognede Folks første Tribun har endog havt den vanskjæbne at næsten ingen av hans Talere ere saaledes overleverede, at vi have Anledning til at dømme om denne Udtrykkets Kraft, som virkede uimodstaaelige paa hans Samtid.|[[Ludvig Kristensen Daa]] (1860)<ref name="Daa1860">Daa, Ludvig Kr. (1860): ''K. Magnus Falsen. Et bidrag til Norges konstitutions historie''. Særtrykk av Videnskabs-Selskabets Forh. i Christiania. Christiania: I Kommission hos Feilberg & Landmark.</ref>|align=right}}
På sensommeren 1814 ble han utnevnt til amtmann i [[Nordre Bergenhus amt]], i 1822 [[generalprokurør]] og i 1825 [[amtmann|stiftsamtmann]] i [[Bergen]]. På Eidsvoll foreslo Falsen selv at Norge burde han en generalprokurør. Han fikk som generalprokurør 2000 [[Speciedaler|specidaler]] i årslønn, 200 specidaler til kontorutgifter og 3 specidaler daglig til diett. På den tiden tjente statsrådene 2500 specidaler årlig og høyere embetsmenn omkring 1000 specidaler. Generalprokurøren hadde uniform på samme som amtmennene og Falsen hadde [[generalløytnant]]s rang.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/feature/gullstandarden-falsen-6.3.21895.9cd5183265|tittel=Gullstandarden Falsen|besøksdato=2021-08-05|forfattere=Morten Søberg|dato=2021-06-18|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Falsen grep inn mot ulovlige tiltaler og i noen tilfeller mot brutal eller lovstridig forbyrdelse av dommer. Falsens virke møtte bred motstand fra embetsmennene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holme, Jørn | utgivelsesår = 1985 | tittel = Fra amtmann til statsadvokat: om overgangen til en selvstendig påtalemyndighet | isbn = 8200076547 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011907516 | side = }}</ref> Falsen bidro til mer effektiv skattelegging blant annet ved bedre og mer pålitelig oppmåling av skip slik at staten ikke skulle snytes for toll. Falsen påpekte på sine reiser blant annet mangelfulle skyssdagbøker på skysstasjonene og feil merking av vegstolpene.<ref name=":0" />

I 1827 ble han utnevnt til [[høyesterettsjustitiarius]], et embete han besatte kun noen få uker våren og sommeren 1828. 12. juni 1828 ble han rammet av slag og vendte deretter ikke tilbake til retten.<ref name="nrk11504328" /> Bortsett fra disse få ukene var Høyesterett uten fast justitiarius fra 1827 og frem til [[Jørgen Mandix]] ble utnevnt i 1831. Da han døde, 48 år gammel, ble han gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]].<ref name="nrk11504328" />