Redigerer Christian II av Danmark, Norge og Sverige (avsnitt)

== Politikk ==
Christian II fortsatte sin borgervennlige politikk med støtte til næringsliv og handel. I [[1521]] ga han etter nederlandsk forbilde [[kjøpstad|kjøpstedene]] [[enerett]] på all handel. Adelen ble dermed fratatt retten til å kjøpe varer fra sine festebønder for videresalg, der adelen beholdt [[fortjeneste]]n.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 74), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Kong Christian innførte lover til vern av bøndene med et forbud mot «den onde og ukristelige skikk» at festebønder kunne selges som [[kveg]]. Han fratok adelen nok en inntektskilde ved å gi len til borgerlige. I tillegg måtte også adelige lensmenn nå føre [[regnskap]] for sine len og betale kongen overskuddet. På Bergenhus måtte til og med noen skilling for melk til katten og korn til hønsene oppgis. Strandeiere langs kysten ble også fratatt «vrakretten», dvs. retten til å plyndre [[forlis]]te skip. En biskop protesterte på tapet av sin vrakrett, og kongen svarte med å vise til det 5. og det 7. bud - «du skal ikke slå i hjel» og «du skal ikke stjele», en henvisning til at strandeiere var blitt mistenkt for å slå i hjel forsvarsløse skipbrudne for å overta eiendelene deres. Kong Christian la seg ut med både adel og geistlighet når han i tillegg forbød bispene å ri omkring med mer enn 12-14 væpnede [[knekt]]er. [[Abbed]]er fikk heller ikke ha mer enn to par [[mynde]]r og to kobbel andre [[jakthund]]er.<ref>Edvard Bull: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 74)</ref>

På det kirkelige område ble det ikke lengre tillatt å appellere domsavsigelser til [[pave]]n i [[Roma]], noe som økte kirkens avhengighet av kongemakten. For å kunne hamle opp med [[Hansa]]byene inngikk han forbund med Nederlandene. I 1521 erklærte [[Lübeck]] Danmark krig, og året etter brøt det ut opprør i Sverige mot «Christian Tyrann», som han ble kalt etter [[Stockholms blodbad]].