Redigerer Christian Holtermann Knudsen (avsnitt)

== Den Socialdemokratiske Forening ==
Venstre-mannen [[Jon Hol]] fikk arbeiderne ved [[Akers mekaniske verksted]] til å starte en «borgerlig» arbeiderforening og utgi en ikke-sosialistisk arbeideravis, «Arbeideren», i desember 1884. ''Det norske Arbeiderforbund'' under ledelse av Jon Hol hadde brodd mot «Vort Arbeide», og støtte sammen med den sosialistiske Fagforeningenes Centralkomite på møtene i De forenede norske Arbeidersamfund. Kampen om fagbevegelsen var for alvor begynt. Knudsen så seg nødt til å få fagforeningenes sentralkomite til å overta driften av avisen da kampen tilspisset seg. Da de ikke kom til enighet om å støtte avisdriften, ble det trolig utslagsgivende for Knudsens initiativ til å starte et «arbeiderparti».<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 24-25.</ref> 

På et folkemøte  i Kasino ved [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] den 27. januar 1885 talte Knudsen til 300 frammøtte, og stemplet Johan Sverdrups arbeiderkommisjoner som «aldeles utilstrækkelige. De bygger på Bismarcks Forslag som er aldeles uantagelig og forkastet af Arbeiderne der».<ref>Halvard M. Lange, «Den socialdemokratiske forening 50 år», i : ''Pionerene – Den socialdemokratiske forening og Christian Holtermann Knudsen'', 1985, side 61.</ref> Sammenstillingen mellom Sverdrups og Bismarcks borgerlige arbeiderpolitikk var bevisst. I en artikkel i «Vort Arbeide» 3. februar innbød han til «Stiftelse af en Socialdemokratisk Forening». Medlemmene i typografforeningen var ikke entydig begeistret for at deres fremste tillitsvalgte tonet politisk flagg på denne måten.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] {{Wayback|url=http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann |date=20100919231308 }} . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Den første som meldte seg var advokat [[Ludvig Meyer]], og da 100 interesserte hadde meldt seg 1. mars 1885 ble foreningen startet. 

Foreningen overtok avisdriften, og startet lokale foreningslag i Grorud, Lysaker, Høvik, Porsgrunn og Skien. Den ble møtested for sosialistene som kjempet om makten i arbeidersamfundene, fagforeningene og på de nasjonale arbeidermøtene, og Den Socialdemokratiske Forening gikk inn i Arbeidersamfundenes fellesorganisasjon.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 32.</ref> Sommeren 1885 agiterte Knudsen og [[Sophus Pihl|Sophus Phil]] i Bergen, og samme år deltok Knudsen ved det nasjonale arbeidermøtet for arbeidersamfunn, i [[Kristiansand]]. Han fikk her gjennomslag for krav om 10 timers normalarbeidsdag og alminnelig stemmerett for menn, men hans forslag om kvinnelig stemmerett ble forkastet med 58 mot 11 stemmer. Snart ble splittelsen i arbeidersamfundene mer tydelig, særlig etter at regjeringen Sverdrups Arbeiderkommisjon skuffet arbeiderne med lite kraftfulle forslag i 1886. Arbeiderbevegelsen ble radikalisert, avisen tok det ideologiske navnet «[[Social-Demokraten]]» under sosialisten [[Carl Jeppesen]]s ledelse, mens Holtermann Knudsen ble sosialismens klare anfører i arbeiderbevegelsen.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 32-33.</ref>

Knudsens stiftelse av Den Socialdemokratiske Forening regnes som forløperen til grunnleggingen av [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]], og det er mulig å se på 1. mars 1885 som den «egentlige» stiftelsesdatoen for arbeiderbevegelsens parti i Norge, snarere enn grunnleggingen i Arendal 21-22. august 1887.<ref name="Helle 1985 s5">Egil Helle (red.), 1985, side 5.</ref> Knudsen inviterte til dannelsen av «en socialdemokratisk forening for Norge».<ref name="Helle 1985 s5" /> Han var to år senere en av foreningens sju utsendinger til stiftelsesmøtet for Arbeiderpartiet. 

Knudsen fikk avløsning som formann for Den Socialdemokratiske Forening høsten 1886, og som redaktør i «Social-Demokraten» i 1887. Begge verv ble overtatt av den 28-årige danske tobakksarbeideren Carl Jeppesen, som Knudsen innledet et livslangt og nært samarbeid med. Sammen med konen Hulda tok Jeppesen jobb som børstebinder for Jordan og Kristiania kommune, men skrev først og fremst fengende taler, skrifter, artikler og arbeidersanger. Selv om de gikk hver sin vei ved partisplittelsen i 1921 – Jeppesen var innom [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] – bevarte de det politiske og personlige vennskapet. De to inntok en sentral rolle som utsendinger fra Den sosialdemokratiske forening ved det todagersmøtet som de faglige Samholdsforeningene (dvs. samorganisasjonene) innkalte til i [[Arendal]] 21. august 1887, hvor ''Det forenede norske Arbeiderparti'' ble stiftet.