Redigerer Chiaroscuro (avsnitt)

== Komposisjonell chiaroscuro til Caravaggio ==
[[Fil:The Calling of Saint Matthew by Carvaggio.jpg|thumb|left|[[Caravaggio]]s «''[[Matteus' kallelse]]''» fra 1599-1600.<br /> Et eksempel på ''chiaroscuro'': lyset som kommer inn fra høyre og opplyser hovedpersonen i bildet.]]
[[Fil:Conversion on the Way to Damascus-Caravaggio (c.1600-1).jpg|thumb| ''Konverteringen av sankt Paulus'', 1601]]
Illuminerte manuskripter var, som på mange områder, spesielt eksperimentell i forsøk på ambisiøse lyseffekter ettersom resultatene ikke var for offentlig visning. Utviklingen av kompositorisk chiaroscuro fikk en betydelig impuls i Nord-Europa fra visjonen om Jesu fødsel fra den hellige [[Birgitta av Vadstena]], en veldig populær mystiker fra [[Sverige]]. Hun beskrev Jesusbarnet som sendte ut lys; og framstillingen av dette reduserte i økende grad alle andre lyskilder i scenen for å understreke denne effekten, og fødselen forble veldig ofte behandlet med chiaroscuro fram til [[barokken]]. [[Hugo van der Goes]] og hans tilhengere malte mange scener kun opplyst av stearinlys eller kun det guddommelige lyset fra spedbarnet Kristus. Som med noen senere malere, var effekten i deres hender av stillhet og ro framfor for ytre dramatikken som den fikk under barokken.

Sterk chiaroscuro ble en populær effekt i løpet av 1500-tallet innen [[manierismen]] og barokkkunst. Guddommelig lys fortsatte å belyse, ofte ganske utilstrekkelig, komposisjonene til Tintoretto, Veronese og deres mange tilhengere. Bruken av mørke motiver dramatisk opplyst av en lysstråle fra en enkelt innsnevret og ofte usett kilde, var et komposisjonsapparat utviklet av [[Ugo da Carpi]] (ca. 1455 – ca. 1523), [[Giovanni Baglione]] (1566–1643) og [[Caravaggio]] (1571–1610), hvorav den siste var avgjørende for å utvikle stilen til [[tenebrisme]] (fra ''tenebroso'', «mørk, dyster, mystisk»),<ref>[https://web.archive.org/web/20060618081511/http://artlex.com/ArtLex/t/tenebrism.html «Tenebroso or tenebrism»], ''ArtLex. Arkivert fra [http://artlex.com/ArtLex/t/tenebrism.html originalen] 8. februar 2000</ref> der dramatisk chiaroscuro blir et dominerende stilistisk virkemiddel. Et eksempel er ''Crocifissione di sant'Andrea'' («Korsfestelsen av sankt Andreas») av Caravaggio fra 1607.<ref>[https://www.clevelandart.org/art/1976.2 «The Crucifixion of Saint Andrew»], ''Cleveland Museum of Art''</ref>

Caravaggios nyskapning med chiaroscuro kom i samspill med hans gripende og barokke framstilling av sine motiver. Hans bilder med ikke-idealiserte, dristig og dramatiske opplyste, nesten teatralske lyssetting av figurer satt mot mørke, mystiske bakgrunner, var Caravaggios malerier kontroversielle, og samtidig populære og enormt innflytelsesrike på etterfølgende generasjoner av malere over hele Europa.<ref>[https://www.nationalgallery.org.uk/artists/michelangelo-merisi-da-caravaggio «Michelangelo Merisi da Caravaggio»], ''National Gallery''</ref> Dette er særlig vist i hans ''Conversione di san Paolo'' («Konverteringen av sankt Paulus»), 1601, som først ble avvist grunnet dens dristige framstilling: Paulus liggende foran på ryggen, og hvor bakenden av hest leid av en eldre mann fyller det meste av motivet. Selv om motivet var nært opptil Bibelens beskrivelse var mange sjokkerte over det verdslige i framstillingen av det hellige, det vil si hestens framtredende rolle i stedet for den bibelske helten.<ref>Honour, Hugh; Fleming (1982): ''A World History of Art'', Macmillan, s. 457</ref>