Redigerer Che Guevara (avsnitt)

=== Guatemala ===
[[Fil:Che Guevara - 2do Viaje - 1953-55.png|thumb|Ruten Che Guevara fulgte i sin andre reise i 1953 - 1955 (turen med Granma fra Mexico til Cuba i 1956 er også med)]]
Etter fullførte studier ved Universitetet i [[Buenos Aires]] i 1953 la han nok en gang ut på en reise - denne gangen gjennom Bolivia, Peru, [[Ecuador]], [[Panama]], [[Costa Rica]], [[Nicaragua]], [[Honduras]] og [[El Salvador]], og endte til slutt opp i [[Guatemala]]. Der ledet president [[Jacobo Arbenz Guzmán]] en folkevalgt regjering, som gjennom en jordreform forsøkte å redusere den økonomiske urettferdigheten i landet. Jordreformen gikk ut på å dele ut ikke-oppdyrket jord til fattige og jordløse. Arbenz ga selv 680 hektar av familiens eiendom til jordreformen. Like villig var ikke Guatemalas største jordeier, USA-selskapet [[United Fruit Company]]. Selskapet følte seg sterkt truet av jordreformen, og arbeidet derfor aktivt for å få USAs myndigheter – og dermed også [[Central Intelligence Agency|CIA]] – til å motarbeide Arbenz.

På denne tida fikk Guevara sitt berømte tilnavn «Che» fordi han ofte brukte det argentinske ordet ''Che'' (slang for «hei, kompis»). Den peruanske sosialisten [[Hilda Gadea]] var Guevaras hovedkontakt i Guatemala, og introduserte ham for flere toppolitikere i Arbenz’ regjering. I Guatemala kom Guevara også i kontakt med kubanske flyktninger som hadde sterke bånd til Fidel Castro. Blant disse var [[Antonio López|Antonio «Ñico» López]], som senere introduserte Guevara for Castro i Mexico. López ble senere drept av Batistas soldater i 1956 etter at [[Granma]] ankom Cuba med Fidel Castro og 81 andre revolusjonære<ref>[http://www.granma.cu/granmad/secciones/60-aniversario-moncada/articulo-35.html Diario Granma: Ñico López y Ciro Redondo (spansk)] Besøkt 26. mai 2014</ref>, herunder også Che Guevara og Ñico López, om bord.

Den 15. mai 1954 la det svenske skipet «Alfhem» til kai i Guatemala. Skipet var lastet med håndvåpen og lett artilleri som Arbenz’ regjering hadde kjøpt fra [[Tsjekkoslovakia]]. CIA mente det dreide seg om {{formatnum:2000}} tonn våpen og ammunisjon mens andre hevder at det dreide seg om kun 2 tonn<ref name="Anderson" />. USA mente at våpenforsendelsen beviste at Arbenz var en kommende alliert av [[Sovjetunionen]]. Arbenz på sin side forsvarte seg med at ingen andre enn Øst-Europa – trolig etter press fra USA – ønsket å selge våpen til Guatemala. Våpenkjøpet i Tsjekkoslovakia ga imidlertid USA påskuddet de trengte for å iverksette et kupp.

Da kuppet brøt ut, var Che Guevara i El Salvador for å få et nytt visum. Da han returnerte til Guatemala, var det CIA-støttede kuppet i full utvikling under ledelse av [[Carlos Castillo Armas]]<ref>[http://history.state.gov/historicaldocuments/frus1952-54Guat/d202 Office of the Historian, United States Department of State: Retrospective Volume, Guatemala, Document 202] Besøkt 26. mai 2014</ref>. Guevara kjempet i flere dager sammen med en bevæpnet gruppe ledet av Guatemalas kommunistiske ungdomsorganisasjon. Han ble imidlertid oppfordret til å behandle sårede og ikke delta direkte i kampene. Like etter anmodet Arbenz-regjeringen sine utenlandske tilhengere om å forlate landet, og etter at Hilda var blitt arrestert, tok Guevara tilflukt i det argentinske konsulatet og kom seg deretter over til [[Mexico by]] der han i en periode arbeidet ved sykehuset ''Hospital General''.

Den [[27. juni]] [[1954]] tvang kuppmakerne Arbenz til å si fra seg presidentembetet og innsatte den USA-vennlige [[Carlos Enrique Díaz]] som president. Arbenz flyktet til Mexico og deretter til Sveits.

Gjennom sine reiser og besøk i ulike land i Sør- og Mellom-Amerika hadde Che Guevara tilegnet seg mye informasjon om [[USAs intervensjoner i Latin-Amerika]]. Det CIA-støttede kuppet i Guatemala og de amerikanske storselskaps formidable makt i Guatemala og i resten av regionen, styrket derfor bare Guevaras syn på USA som en [[imperialisme|imperialistisk]] stat som bekjempet alle forsøk på fjerne økonomisk utbytting og sosial urettferdighet. I sin tur bidro dette til å styrke hans overbevisning om at revolusjoner og innføring av [[sosialisme]] var eneste løsning.