Redigerer Charlton Heston (avsnitt)

== Som aktivist ==
[[File:Poitier Belafonte Heston Civil Rights March 1963.jpg|thumb|Fra [[March on Washington for Jobs and Freedom]] (1963), fra venstre [[Sidney Poitier]], [[Harry Belafonte]], Charlton Heston.]]
I yngre alder var Heston demokrat og støttet demokratenes presidentkandidater [[Adlai Ewing Stevenson II|Adlai Stevenson]] i 1956 og [[John F. Kennedy]] i 1960. Han ble etterhvert [[borgerrettighet]]sforkjemper, der han hjalp svarte skuespillere i [[Hollywood]] og medvirket i [[streik]]er mot lokaler som ikke ville ha svarte besøkende. Han marsjerte sammen med [[Martin Luther King jr.]] i hans protestmarsj i [[Washington, DC]] i 1963. Han tok stadig til orde mot [[rasisme]]. I senere taler fremholdt Heston at han hadde kjempet for borgerrettighetene «lenge før Hollywood fant det fasjonabelt».

Etter drapet på dr. King gikk Heston inn for strengere våpenlover. Dette var utsagn som han senere skulle konfronteres med da han begynte å bekjempe slike innstramninger. I 1968 ble Heston spurt av noen demokrater om å stille som kandidat til delstatssenatet i California, men han avslo fordi han ville fortsette skuespillerkarrieren.
[[Fil:President Ronald Reagan with Charlton Heston.jpg|thumb|left|200px|Charlton Heston med president [[Ronald Reagan]].]]
På 1980-tallet begynte han å forfekte mer konservative og [[libertarianisme|libertarianske]] standpunkter, til han i 1987 brøt med demokratene og lot seg registrere som republikaner.<ref>[https://www.jstor.org/stable/j.ctt2jcprt Emilie Raymond: ''From my cold, dead hands'', 2006]</ref> Han hadde da brutt med sine tidligere standpunkter om våpenkontroll, og sluttet seg til de militante i [[abort]]spørsmålet. Han arbeidet aktivt for valgkampanjene for de republikanske presidentkandidatene [[Ronald Reagan]], [[George H.W. Bush]] og [[George W. Bush]].

I selvbiografien ''In the Arena'', beskrev Heston hvor viktig han mente at [[ytringsfrihet]]en var, og at han hadde vært en sterk motstander av [[mccarthyisme]]n og [[raseskille]], som han anså som noe som bare kunne gagne [[kommunisme]]n. Han var også motstander av [[Vietnamkrigen]] og mente at [[Richard Nixon]] var en [[katastrofe]] for USA.<ref>[[Yngve Kvistad]]: «Moses er død», ''[[Verdens Gang]]'' 7. april 2008</ref>

Han ble valgt til president for ''National Rifle Association'' (NRA) og fikk etter sin periode fra 1998 til 2003 livsvarig æresmedlemskap. Han var iherdig i sitt forsvar av våpenfrihet og langet ut mot daværende president [[Bill Clinton]] under [[Lewinsky-affæren]]: «''America doesn't trust you with our 21-year-old daughters, and we sure, Lord, don't trust you with our guns.''» Som NRA-ordfører er han likevel kanskje mest kjent for å ha løftet et antikvarisk gevær over sitt hode under NRA-kongressen i år 2000 mens han uttalte at den demokratiske visepresidenten [[Al Gore]], som da drev presidentvalgkamp for å overta etter avtroppende president Clinton, bare kunne frata ham hans konstitusjonelle rettigheter til å bære våpen ved å vriste dem ut av hans kalde døde hender («''You can have my gun when you can pry it loose from my cold, dead hands.''»). Om sitt tidligere engasjement for strengere våpenlover sa han bare knapt: «Jeg ble villedet.»

I en tale til studenter ved [[Harvard Law School]] med tittelen ''Winning the Cultural War'' uttrykte Heston sin forakt for ''political correctness'', og sa at «hvis amerikanere hadde trodd på politisk korrekthet, ville vi fremdeles vært [[Georg III av Storbritannia|kong Georges]] gutter – undersåtter av den britiske krone», og at «politisk korrekthet er veloppdragent tyranni» (''Political correctness is tyranny with manners'').

Som abortmotstander medvirket Heston i innledningen til [[Bernard Nathanson]]s dokumentar mot abort fra 1987, ''Eclipse of Reason'' (en fortsettelse av ''The Silent Scream'' fra 1985),<ref>[https://apnews.com/article/66c11248c79826c43a5767603afd1a85 Omtale av Nathansons dokumentarer, ''Associated Press]</ref> som fokuserte blant annet på senaborter (''partial birth abortion''). Nathanson var en tidligere abortlege og abortforkjemper som hadde spilt en vesentlig rolle i abortkampanjene før ''[[Roe v. Wade]]'', men som radikalt endret standpunkt da han ble kjent med ultralydobservasjoner av fosteret. 

Heston satt også i styret til ''Accuracy in Media'' (AIM), en konservativ gruppe som gransker massemedienes håndtering av forskjellige saker. I juli 2003 mottok han [[Presidentens frihetsmedalje]], USAs høyeste sivile utmerkelse, fra president George W. Bush i [[Det hvite hus]]. 
Han har en stjerne på ''[[Hollywood Walk of Fame]]''.

Heston kunngjorde i august 2002 at han led av [[Alzheimers sykdom]], og trakk seg etter dette gradvis tilbake fra offentligheten. Da hadde han allerede året før blitt oppsøkt og intervjuet av [[Michael Moore]] i et innslag i [[dokumentarfilm]]en ''[[Bowling for Columbine]].'' Moore kritiserte Heston<ref>[https://variety.com/2018/film/columns/how-michael-moore-lost-his-audience-fahrenheit-11-9-1202953813/ Owen Gleiberman: «Hvordan Moore mistet sitt publikum», ''Variety'' 23. september 2018]</ref> for at NRA under Hestons ledelse hadde lagt ett av sine møter til [[Denver]] i 1999, ikke langt fra [[Littleton (Colorado)|Littleton]], hvor Columbine High-massakren fant sted like før, da to skoleelever skjøt en rekke av sine skolekamerater. Denne [[skoleskyting]]en utløste en ny debatt om og omfattende kritikk av USAs våpenlovgivning. Heston avbrøt og trakk seg tilbake under selve intervjuet; Moore ble senere kritisert for å ha brukt innslaget i filmen, som så ut som et bakholdsangrep på en svekket mann. Intervjuet var imidlertid forhåndsavtalt, og Heston var vitterlig president for NRA.<ref>[https://www.courierherald.com/letters/moore-interview-wasnt-an-ambush/ Stanley McKie til ''Courier-Herald''s redaktør]</ref> I mars 2005 rapporterte flere aviser at Heston var så dårlig at han hadde vanskelig for å komme seg ut av sengen.