Redigerer Charles Mingus (avsnitt)

===Karriere===
Mingus turnerte på 1940-tallet med blant andre [[Louis Armstrong]], før han slo seg ned i [[New York]] fra 1950-tallet og spilte med en av sine tidlige inspirasjonskilder, [[Duke Ellington]]. Utover dette samarbeidet Mingus med [[Charlie Parker]], [[Miles Davis]], [[Bud Powell]] og [[Art Tatum]].<ref>[http://mingusmingusmingus.com/mingus Biografiseksjon] på ''Charles Mingus – The Official Site''</ref> Som bandleder var Mingus en pådriver for kollektiv improvisasjon fremfor individuelle soloer i sine band utover 1950-tallet og videre.<ref>Joachim E. Berendt: ''The Jazz Book'' (Lawrence Hill Books, New York 1992), s. 41</ref>

Mingus led i periodar av depresjon.{{Tr}} Han kunne til tider arbeide frenetisk og skape mye musikk, men disse periodene ble ofte fulgt av ganske lange perioder med minimal produksjon.{{Tr}} Han var kjent for å ha et notorisk dårlig temperament på scenen og det kunne gå ut over både orkestermedlemmene og publikum.{{tr}}

I 1977 fikk Mingus diagnosen [[Amyotrofisk lateralsklerose|ALS]] – amyotrofisk lateralsklerose. Sykdommen innebar at hans fabelaktige spilleteknikk fallerte raskt. På tross av at sykdommen bandt ham til rullestolen, fortsatte han med å komponere, lede studioopptak og konserter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/charles-mingus-mn0000009680/biography|tittel=Charles Mingus {{!}} Biography & History|besøksdato=2020-11-14|språk=en-us|verk=AllMusic}}</ref> I 1979 gav han ut platen ''Mingus'', sammen med [[Joni Mitchell]]. Mingus døde før platen var ferdig, og Mitchell la siste hånd på verket uten ham.

Mingus ble posthumt tildelt en «Grammy Lifetime Achievement Award» i 1997.<ref>[http://www.grammy.org/recording-academy/awards/lifetime-awards "Lifetime Achievement Award"] {{Wayback|url=http://www.grammy.org/recording-academy/awards/lifetime-awards |date=20110217153829 }} på The Recording Academy sine nettsider om Grammy-prisen</ref>