Redigerer Charles Darwin (avsnitt)

== Reisen med HMS «Beagle» ==
[[Fil:Voyage of the Beagle.jpg|thumb|300 px|«Beagles» reiserute]]
Reisen med «Beagle» varte i nærmere fem år, fra desember 1831 til oktober 1836, og 2/3-deler av tiden var Darwin på land. Fra Plymouth gikk turen over [[Atlanterhavet]] til [[Brasil]] via [[Kapp Verde]]-øyene. Deretter nedover langs kysten av [[Sør-Amerika]], hvor dyrelivet i [[Amazonas]] gjorde sterkt inntrykk på Darwin. I [[Chile]] overlevde han et voldsomt [[jordskjelv]]. Han foretok en omhyggelig geologisk undersøkelse av [[Andesfjellene]], og kom over kolossale [[fossil]]er, blant annet den fineste ''[[Megatherium]]'' til dags dato. En stund seilte de på kryss og tvers langs kysten av [[Ildlandet]] for å kartlegge. Her møtte Darwin på [[ildlendere]]. På vei over [[Stillehavet]] gjorde de holdt ved [[Galápagos]] før de ankom [[New Zealand]] og [[Australia]]. Siste del av reisen gikk rundt [[Kapp det gode håp]] med en avstikker innom Sør-Amerika og [[Azorene]], før de la til land i [[Plymouth]] 2. oktober 1836.

Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som [[Australia]] og [[Galápagosøyene|Galápagosarkipelet]]. Han tok nøyaktige notater om forskjellige geologiske fenomener, fossiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange ennå ukjente for naturvitenskapen. Ved leilighet sendte han prøver til Cambridge sammen med brev som beskrev funnene. Dette bidro til å etablere hans ry som naturforsker lenge før han var tilbake i England. Notatene han skrev er rike på detaljer og viser Darwins talent for teoretisering, ikke minst når det gjelder dannelsen av [[korallrev]], og utgjorde basis for etterfølgende arbeider. Dagboken han skrev, opprinnelig til familien, men senere utgitt som ''[[The Voyage of the Beagle]]'', gir et sammendrag av funnene og innsikt i det sosiale, politiske og [[antropologi]]ske liv til menneskene han møtte, både innfødte og kolonister.

Darwin skulle holde kaptein FitzRoy med selskap ved måltidene, da kapteinens rang hindret ham i å pleie omgang med andre enn gentlemen. FitzRoy valgte den ett år yngre Darwin delvis fordi han mente formen på Darwins nese vitnet om karakter, og delvis fordi Darwin var utdannet teolog. FitzRoys formelle oppdrag var riktignok å kartlegge kysten, men personlig var han mer opptatt av å søke bevis for en bokstavtro tolkning av [[Bibelen]]s skapelsesberetning. Han var humørsyk med utbrudd av rene raserianfall, som ikke ble mildnet av at Darwin stod fundamentalismen fjernt. De to unge mennene kranglet derfor til stadighet, «noen ganger på grensen til det sinnssyke», mintes Darwin. Skipets forrige kaptein hadde skutt seg gjennom hodet; FitzRoys onkel hadde skåret over halsen på seg ti år tidligere; og FitzRoy selv skulle gjøre det samme, heldigvis først mange år senere. Like etter hjemkomsten sjokkerte han Darwin ved å gifte seg med en kvinne han viste seg å være forlovet med; i løpet av reisens fem år hadde han ikke nevnt hennes eksistens en eneste gang.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref>

=== Sykdom ===
Ombord på skipet led Darwin mye av sjøsyke. I oktober 1833 i [[Argentina]] fikk han feber, og på vei tilbake fra [[Andes]] til [[Valparaiso]] i juli 1834 ble han syk og lå til sengs en måned. Sykdom skulle komme til å plage Darwin resten av livet. Legene fant aldri ut hva som feilte ham, og det har vært foreslått at det skyldtes tilbakefall etter sykdommen han pådro seg i Argentina. Moderne forskere har foreslått ulike sykdommer han kan ha lidd av, bl.a. [[malaria]] og [[Chagas sykdom]].

=== Geologi ===
Før de reiste ut fikk Darwin råd fra [[John Stevens Henslow|Henslow]] om å lese første bind av ''Principles of Geology'' av [[Charles Lyell]], men «ikke bry deg om annet enn faktaene, for teorien hans er helt vill.» Lyell var en gradualist, og beskrev kontinenter og landskapformasjoner som resultatet av de samme prosessene som hersker på jorda i dag, gradvise prosesser over lang tid.

På den første turen i land på [[St Jago]] fant Darwin ut at et hvitt lag høyt oppe i vulkanske klipper bestod av bakte [[korall]]fragmenter og skjell. Dette passet med Lyells mening om at land steg eller falt sakte, og gav Darwin ny innsikt i den geologiske historien til øya og satte han på tanken på å skrive en bok om geologi. Han fortsatte med å gjøre flere oppdagelser, noen av dem svært dramatiske. Han så trinnvise sletter av shingel og skjell fra havet i [[Patagonia]] som strender som hadde steget, og etter et jordskjelv i [[Chile]] så han muslingfelt strandet over høyvannsmerket, bevis på at landet haddet steget. Høyt i Andes observerte han flere fossile trær som hadde vokst på en sandstrand og nærliggende skjell fra havet. Han teoriserte at korallatoller ble til på synkende vulkanske fjell, og fikk styrket teorien da «Beagle» undersøkte [[Kokosøyene]].

I Sør-Amerika grov Darwin ut sjeldne fossiler av utdødde store pattedyr i et lag bestående av moderne sjøskjell, en indikasjon på nylig ekstinksjon, og ingen klimaforandring eller tegn til katastrofe. Han identifiserte et individ rett som en ''[[Megatherium]]'' (en utdødd gruppe kjempedovendyr) og biter av skall som lignet på en lokal art av [[beltedyr]] og gjorde antagelsen at funnene var beslektet med afrikanske eller europeiske arter. Etter reisen viste [[Richard Owen]] at de var nært beslektet med levende arter som bare eksisterer på det amerikanske kontinent.

=== Evolusjon ===
I Lyell sitt andre bind, som ble sendt ut til Darwin, ble det argumentert mot evolusjonisme, og artsmangfold og -distribusjon ble beskrevet som et resultat av «sentra for skapelse». Han funderte på det han observerte og ideene hans gikk ut over teoriene til Lyell. I Argentina oppdaget han to variasjoner av [[nanduer]] som hadde separate, men overlappende, territorier. På [[Galápagosøyene|Galápagosarkipelet]] samlet han [[Mimus|spottefugler]] og la merke til at de var forskjellige avhengig av hvilken øy de kom fra. Guvernøren på [[Floreana]] fortalte at han kunne si hvilken øy skilpadder kom fra utfra utseende, men trodde at dyrene var importert av [[buccaneer]]s. I [[Australia]] tenkte Darwin at to så forskjellige skapninger som [[pungdyr]]et [[rottekenguruer]] og [[nebbdyr]] måtte hatt to adskilte Skapere.

I [[Cape Town]] møtte Darwin og kaptein FitzRoy [[John Herschel]] som nylig hadde skrevet til Lyell om «mysterienes mysterie», artenes opprinnelse. Mens Darwin organiserte notatene sine på reisen tilbake skrev han at dersom hans gryende mistanke om spottefuglene og skilpaddene var riktig, «slike fakta underminere artenes stabilitet», for så å legge til «kunne» før «underminere». Han skrev senere at slike fakta «virket for meg til å belyse artenes opprinnelse».

=== Kulturimperialisme ===
Tre innfødte som hadde blitt ført bort fra [[ildlandet]] på «Beagles» forrige reise hadde blitt trent som misjonærer og ført tilbake. De hadde blitt ''sivilisert'' i England over de siste to år, men slekten deres virket på Darwin til å være «elendige degraderte villmenn». Ett år senere var «misjonsvirksomheten» oppgitt og [[Jemmy Button]], som var den eneste villig til å snakke med dem, sa at han foretrakk sitt tidligere harde liv og ville ikke være med tilbake til England. Ut fra denne erfaringen kom Darwin til å tenke at mennesker ikke var så fjernt beslektet fra dyr som det hans venner og kolleger mente. Han så på forskjellene som kulturelle fremskritt mot sivilisasjon heller enn raseforskjeller. Han avskydde [[slaveriet]] han observerte andre steder i Sør-Amerika og så med tristhet på påvirkningen europeisk innflytting hadde på [[aboriginer]] i Australia og [[maoriene]] i [[New Zealand]].