Redigerer Charles Augustin Sainte-Beuve (avsnitt)

=== Bruddet med romantikken ===
Allerede i [[1831]] hadde vennskapet med Victor Hugo kjølnet, og i [[1834]] kom det endelige bruddet, dels på grunn av at Sainte-Beuve tok avstand fra romantikken i sine artikler, og dels på grunn av affæren med Hugos hustru som synes å ha vart fram til [[1837]]. Etter [[julirevolusjonen]] i [[1830]] hadde han nærmet seg nykatolisismens forsvarere. Han kom også en tid i kontakt med tilhengerne til den [[Utopisk sosialisme|utopiske sosialisten]] [[Henri de Saint-Simon]]. Men hans kritiske anlagte sinn gjorde det etter hvert umulig for ham å slutte seg til en bestemt politisk retning, skjønt han gjennomgikk en [[Republikanisme|republikansk]] fase under [[Armand Carrel]]s innflytelse, og en evangelisk-demokratisk som venn av [[Hughes Felicité Robert de Lamennais]]. Under et opphold i [[Lausanne]], [[1837]]–[[1838]], fikk han impulser fra [[protestantisme]]n.

Litterære arbeid fra perioden fram til [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] i [[1848]] omfattet hans siste diktsamling, ''Pensées d'août'' (1838), hvor [[England|engelsk]] innflytelse var merkbart og inneholdt ikke lengre lyriske [[skriftemål]] og bekjennelser, skjønt hans poesi var ennå farget av religiøse stemninger. Fra denne tiden egnet han seg i stor grad for litterære analyser og kritikk. Hans første større verk og et av århundrets mest fornemme historiske tekster er ''Histoire du Port-Royal'' (5 bind, [[1840]]–[[1859]]). Det bygde på hans forelesninger ved Lausanne i tiden [[1837]]–[[1838]]. Det begynte med en utpreget sympati med [[jansenismen]], en [[Kristendom|kristen]] filosofi som hadde navn etter sin grunnlegger den [[Flandern|flamske]] [[Teologi|teolog]] [[Cornelius Jansen]], og det gamle jansenistklostret under [[Ludvig XIV av Frankrike]], men utvidet seg til en skildring av hele tidens kultur. Rundt år [[1840]] er hans svermeri for katolisismen over og han gikk tilbake til ungdomsårenes [[Humanisme|humanistiske]] oppfatning. Bruddet framgår tydelig i hans biografi over [[François de La Rochefoucauld|La Rochefoucauld]] i 1840. Det samme året ble han utnevnt til bibliotekar ved [[Bibliothèque Mazarine]].

Som kritiker virket han den gang ved bladet ''Revue des deux Mondes'', og han skilte seg aldri fra dette tidsskriftet. Det er hva han skrev her som utgjorde det meste av innholdet i en rekke utgivelser, ''Portraits littéraires'', ''Portraits centemporains'' og ''Portraits de femmes'' (de er utkom i flere, innbyrdes ganske forskjellige utgaver). I 1845 ble han innvalgt i Det franske akademiet.