Redigerer Ceres (dvergplanet) (avsnitt)

== Status ==
[[Fil:Ceres Earth Moon Comparison.png|thumb|left|Ceres (nede til venstre), [[månen]] og [[jorden]] i skala]]
Klassifiseringen av Ceres har endret seg flere ganger, og den har vært gjenstand for noe uenighet. [[Johann Elert Bode]] trodde Ceres var den «manglende planeten» han hadde foreslått at eksisterte mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]], et sted rundt 419&nbsp;millioner&nbsp;km (2,8&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] fra [[solen]].<ref name="hoskin" /> Ceres ble tildelt et planetarisk symbol og forble [[Planet#Tidligere klassifiseringer|listet som en planet]] i astronomiske bøker og tabeller – sammen med [[2 Pallas]], [[3 Juno]] og [[4 Vesta]] – i ca. femti år.<ref name="hoskin" /><ref name="Forbes1971" group="L" /><ref name="Hilton" />

Etter hvert som andre objekter ble oppdaget i samme området ble det innsett at Ceres representerte den første av en klasse med mange like legemer.<ref name="hoskin" /> I 1802 innførte [[William Herschel]] begrepet ''asteroider'' («stjernelignende») for slike legemer,<ref name="Hilton" /> og han skrev at «de ligner små stjerne så mye at de knapt kan skilles fra dem, selv med svært gode teleskoper».<ref name="link.jstor" /> Siden Ceres var det første av denne typen legemer som ble oppdaget, ble den gitt den offisielle betegnelsen ''1 Ceres'' i det moderne systemet for [[Asteroide#Navngivelse|asteroidenavn]].<ref name="Hilton" />

I 2006 pågikk det en debatt rundt [[Pluto]] og hva som utgjør en 'planet', og i denne forbindelse ble også Ceres vurdert omklassifisert til en planet.<ref name="Battersby2006" /><ref name="Connor2006" /> Et forslag til en [[planetdefinisjon]] i forkant av [[Den internasjonale astronomiske union]]s generalforsamling gikk ut på at en planet var «et himmellegeme som (a) ar tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overkommer det rigide legemets krefter slik at det antar en hydrostatisk likevekt (nær kuleformet), og (b) er i en bane rundt en stjerne og samtidig ikke er en stjerne eller en satellitt til en planet».<ref name="Gingerich2006" /> Hadde denne resolusjonen blitt akseptert ville Ceres ha blitt den femte planeten fra solen.<ref name="Staff Writers" />

Denne definisjonen ble ikke akseptert, og i stedet ble en alternativ definisjon tatt i bruk fra 24. august 2006 med et tilleggskrav om at en «planet» må ha «ryddet nabolaget rundt sin bane». Etter denne definisjonen er ikke Ceres en planet fordi den ikke dominerer banen sin som den deler med tusenvis av andre asteroider i [[asteroidebeltet]]. Den utgjør også bare en tredjedel av den totale massen. I stedet er den nå klassifiert som en [[dvergplanet]].

Det legges noen ganger til grunn at Ceres har blitt omklassifisert som en dvergplanet, og at den derfor ikke lengre anses som en asteroide. For eksempel snakkes det av og til om «Pallas, den største asteroiden, og Ceres, dvergplaneten tidligere klassifisert som en asteroide».<ref name="Gaherty" /> En «spørsmål-og-svar-seksjon» hos IAU fastslår imidlertid at «Ceres er (eller nå kan vi si den var) den største asteroiden», selv om det da snakkes om «andre asteroider» som krysser Ceres bane og ellers impliserer at Ceres fortsatt er en av asteroidene.<ref name="IAU-QA" /> [[Minor Planet Center]] bemerker at slike legemer kan ha flere betegnelser.<ref name="MPC" />

Avgjørelsen fra 2006 om å klassifisere Ceres som en dvergplanet sier ingenting om den er en asteroide eller ikke – faktisk har IAU aldri definert ordet 'asteroide' i det hele siden de foretrakk begrepet '[[småplanet]]' frem til 2006 og '[[smålegemer i solsystemet]]' og 'dvergplanet' etter 2006. Lang (2011) kommenterer, «[IAU har] lagt til en ny betegnelse for Ceres hvor den klassifiseres som en dvergplanet. [...] Ved [dens] definisjon, Eris, Haumea, Makemake og Pluto, så vel som den største asteroiden 1&nbsp;Ceres, er alle dvergplaneter», og beskriver det andre steder som «dvergplanet-asteroiden 1&nbsp;Ceres».<ref name="Lang2011" group="L" /> NASA fortsetter å referere til Ceres som en asteroide, og sier i en presseuttalelse fra 2011 at «''Dawn'' vil gå i bane rundt to av de største asteroidene i hovedbeltet»,<ref name="dawn" /> og dette gjør også flere ulike akademiske lærebøker.<ref name="de Pater2010" group="L" /><ref name="Mann2009" group="L" />