Redigerer Cato den eldre (avsnitt)

==Familieliv==
Cato skilte seg fra sin kone Marcia og arrangerte et [[ekteskap]] for henne med sin venn Hortensius for å styrke mennenes vennskapsbånd. Det er ikke kjent hva Marcia tenkte om dette, men faren hennes og Cato var sammen om å love henne bort, og etter Hortensius' død giftet hun seg igjen med Cato. Noen romerske enkemenn var så lite sjalu at de gikk sammen med sin kones tidligere menn om å bygge et gravsted til henne. I ''Om jordbruket'' skrev Cato at eiendommens forvalter trengte en ektefelle til å ta seg av husarbeidet, «''idet han burde gå ut med slavene så snart det lysner, og vende tilbake i skumringen, utslitt av sitt arbeid.''» Med utgangspunkt i at det var godseieren og ikke forvalteren selv som valgte konen, anbefalte Cato at hun burde være verken stygg eller vakker, for «''stygghet vil vekke avsky i partneren, men overdreven skjønnhet vil gjøre ham lat.''»<ref>Stephanie Coontz: ''I gode og onde dager'' (s. 88-90), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35107-4</ref>

[[Plutark]] forteller i sin [[biografi]] om Cato: «''Den som slo sin kone eller sønn, sa Cato, la hånd på de ukrenkeligste helligdommene, og han satte, sa han, en god ektemann høyere enn en fremragende senator. Det eneste han beundret ved [[Sokrates]], var at han, selv om han hadde en vanskelig kone og noen dumme sønner, likevel behandlet dem mildt. Da Cato hadde fått en sønn, lot han ikke noen nok så viktig forretning, med mindre det gjaldt staten, hindre ham i å være til stede når hans kone Marcia badet og [[reiving|reivet]] spedbarnet. Hun gav nemlig barnet bryst selv, og ofte la hun også slavenes småbarn til brystet, for å inngi dem vennlige følelser for sønnen, siden de fikk samme næring.''» Da gutten ble større, tok Cato seg av ham og lærte ham selv å lese, selv om han hadde en slave, Chilon, som underviste mange barn. Men Cato likte ikke at sønnen ble skjelt ut eller dradd i øret av en slave, og lærte heller selv sønnen lesing, lovkunnskap og legemsøvelser, [[spydkast]], våpenkamp og ridning, nevekamp, svømming og å holde ut hete og kulde. Cato hevdet også at han skrev sitt historiske verk egenhendig og med stor skrift, slik at sønnen fikk kunnskap om fortid og [[tradisjon]] hjemmefra.<ref>Peter Ørsted: ''Romerne – dagligliv i det romerske imperium'' (s. 229), forlaget Gyldendal, København 1991, ISBN 87-01-72010-4</ref>