Redigerer Cato Guldberg (avsnitt)

=== Karriere===
Derpå underviste Guldberg ved [[Hartvig Nissens skole]], ved Krigsskolen og skrev for [[Teknisk ukeblad|Polyteknisk tidsskrift]]. Han fikk et reise- og utdanningsstipend i 1861, og studerte anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Han ble universitetsstipendiat i 1867, og professor i 1869.

Teorien som senere ble kjent som ''Massevirkningsloven'' ble først presentert i Vitenskapsselskapet i 1864, i skriftet ''Studier over Affiniteten''. Senere ble det publisert i revidert utgave i 1867: ''Études sur les affinités Chimiques'', og etter at de fikk internasjonal anerkjennelse kom en ny, utvidet presentasjon i ''Journal für praktische Chemie'' i 1879.

Guldberg var direktør for ''Hovedbanen'' 1878-83, redaktør for ''Polyteknisk tidsskrift'' 1863-73, medlem av [[Det Norske Vitenskaps-Akademi]] fra 1867 (og dets preses og visepreses 1872-1895), medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1870, ridder av [[St. Olavs Orden]] fra 1891 (kommandør fra 1896), æresdoktor ved [[Uppsala universitet]] 1877, ridder av [[Vasaordenen]] 1866, [[Dannebrogordenen]] 1872, [[Nordstjerneordenen]] 1882 og [[Karl XIIIs orden]] 1899.

Han var sønn av presten [[Carl Guldberg]], og  bror til blant andre diakonipioneren [[Cathinka Guldberg]] og medisinprofessor [[Gustav Adolph Guldberg]].

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.