Redigerer
Carl Schmitt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fornyet interesse == Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en fornyet interesse for Schmitt i statsrett og politisk teori. Hans arbeider anses blant annet å ha påvirket [[nykonservatisme]]n i [[USA]], og argumentasjonen til [[Alberto Gonzales]] og John Yoo for å begrunne Bush-regjeringens [[krigen mot terror|krig mot terror]] ligger nært opp til Schmitts tenkning. Professor David Luban viser til at den amerikanske juridiske databasen Lexis.com har fem referanser til Schmitt i perioden mellom 1980 og 1990, 114 mellom 1990 og 2000, og 420 mellom 2000 og 2010, med nesten dobbelt så mange de siste fem årene som de foregående fem.<ref name="Luban">David Luban, "Carl Schmitt and the Critique of Lawfare", ''Georgetown Public Law and Legal Theory [http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1797904 Research Paper No. 11-33]'', s. 10</ref> I 2023 skrev [[Rune Slagstad]] at «Carl Schmitt var en av den konservative revolusjonens teoretikere med et tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold», og siterte habermasianeren Richard Bernstein som konstaterte at Schmitt-renessansen fra slutten av 1900-tallet og fremover var blitt «en ren tsunami» av globalt format der «entusiasmen for Schmitt deles av tenkere over hele det politiske spekteret fra ytre venstre til ytre høyre».<ref name=Slagstad>[[Rune Slagstad]] (2023): «[https://www.idunn.no/doi/10.18261/tt.12.1.2 Introduksjon til Carl Schmitts tenkning]». Teologisk tidsskrift, vol. 12, utg. 1, s. 7–27</ref> ===Kina=== I Kina har Schmitt blitt møtt med stor faglig interesse i det 21. århundre, etter at han ble oversatt til kinesisk av Liu Xiaofeng på begynnelsen av 2000-tallet. Ifølge tidsskriftet ''[[The Atlantic]]'' utløste utgivelsen av Schmitts arbeid på kinesisk en «Schmittfeber» med innflytelse innen jus, statsvitenskap og filosofi i Kina, som gjorde ham til en del av den gjengse faglige kanon i Kina. Schmitt har blant annet blitt brukt til å begrunne nye sikkerhetslover i Kina som har innskrenket ytringsfriheten.<ref name="theatlantic">[https://www.theatlantic.com/international/archive/2020/12/nazi-china-communists-carl-schmitt/617237/ The Nazi Inspiring China’s Communists]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon