Redigerer Carl Jonas Love Almqvist (avsnitt)

=== Karriere ===
Det er meget vanskelig å angi tidsfølgen av hans skrifter. I 1815 tok han [[magistergraden]] samtidig med [[Per Daniel Amadeus Atterbom|Atterbom]] og [[Vilhelm Fredrik Palmblad|Palmblad]], men han hørte ikke til «[[fosforistene]]s» krets. Heller ikke til «[[Götisisme|göterne]]» sluttet han seg; mens disse søkte til det gamle [[Norden]], følte Almqvist seg dratt mot Rousseau og hans svenske elev [[Thomas Thorild]]. Religiøst beveget som han alltid var, sluttet han seg til [[Manhemsförbundet]], hvis formål var å fremme kjærlighed til fedrelandet og sann kristendom, og som forpliktet sine medlemmer til å leve et «bondeliv».

Sammen med et par likesinnede venner forlot han [[Stockholm]], kjøpte en liten eiendom i [[Värmland]], og giftet seg med en bondepike fra farens gård, som han etter eget sigende hadde elsket fra hun var 13 år, kalte seg «Bonden Love Carlsson» og levde som en [[bonde]]. Han var imidlertid ikke i stand til å livnære seg og sine av landbruket, betraktet det i virkeligheten nærmest som en sunn sport mens han skaffet seg inntekter på annen måte, især ved karttegning.

I lengden tilfredsstilte dette liv ham dog ikke, og i 1826 dro han igjen til Stockholm, hvor han livnærte seg heller kummerlig ved avskrivning, korrekturlesning og lignende. Endelig lysnet det for ham; han ble lærer ved [[Nya Elementarskolan]], en nyopprettet skole som skulle eksperimentere med moderne pedagogiske ideer. Her var Almqvist på sin plass.

Med sin evne til å gripe det verdifulle i det nye, sin rike fantasi og fortellerkunst og sitt milde elskverdige vesen, ble han snart avholdt av de unge; hans mer omfattende enn dyptgående kunnskaper satte ham i stand til virkelig delvis å utføre det ham pålagte verv at skrive lærebøker i alle fag. Flere av hans lærebøker ble meget brukte, således hans berømte ''Svensk rättstafningslära'' (over 20 opplag). Dessuten har han skrevet en [[svensk]], en [[gresk]], en [[fransk]] og en «alminnelig» språklære, en lærebok i [[geometri]], en ''Regnekunst'' for begynnere, og flere.

Etter et par års forløp ble han [[rektor]] for skolen. I [[1830-årene]] begynner også hans dikteriske virksomhet å skyte Fart, og han må på denne tid ha hatt ganske gode inntekter. Men han var en dårlig økonom. Selv var han meget beskjeden i sine fordringer til livet (han var således en ivrig avholdsmann), men hans plikter som familieforsørger tynget hardt på ham; han forsøkte da forskjellige utveier til å oppnå bedre levekår.

I [[1837]] lot han seg prestevie, men hans håp om at oppnå et godt prestekall gikk ikke i oppfyllelse. Et par år deretter deltok han i en konkurranse om et professorat i [[estetikk]] og moderne språk i [[universitetet i Lund|Lund]], men skjønt hans venner anstrengte seg for å hjelpe ham til det, seiret hans konkurrent. Dette tok han seg meget nær av; og i hans forfatterskap inntrådte nå en tydelig vending. Før hadde det estetiske hatt overvekten; fra nå av blir det samfunnsreformatoriske fremherskende.

I en lang rekke skrifter, såvel i diktningens som i avhandlingens form, retter han dristige angrep på næt sagt alle hevdvunne ideer og institusjoner i samtiden. ''Amorina'' (allerede delvis trykt [[1822]], men da tilintetgjort på foranledning av hans farbror, [[Erik Abraham Almqvist|biskop Almqvist]]), som oppkaster problemet om forbryterens tilregnelighet, vakte mindre oppmerksomhet.

Annerledes gikk det novellen ''Det går an'' med sitt angrep på den vedtagne form for ekteskapet. Den fremkalte, foruten en hissig kamp i pressen, en rekke stridsskrifter, de fleste rettet mot Almqvist. Ettersom han var presteviet ble han endog innstevnet for [[Uppsala domkapitel]], hvor han imidlertid slapp fra det med en formaning.

Imidlertid måtte han av flere grunner oppgi sin stilling ved «Nya elementarskolan» og var nå henvist til å leve av sin penn. Sin dikteriske virksomhet fortsatte han, men ble dessuten medarbeider ved det opposisjonelle «[[Aftonbladet]]». Til tross for en forsert produksjon ble hans økonomiske stilling imidlertid mer og mer fortvilt. Til sist innlot han seg med en beryktet ågerkarl, v. Scheven, og i sine transaksjoner med ham synes han ganske visst ikke å have vært helt klar over grensene mellom tillatelig og utillatelig.

Ijuni 1851 flyktet Almqvist plutselig fra Sverige og begav seg over [[Danmark]] til [[USA|Amerika]]. Straks etter fremkom det rykter om at han hadde forsøkt å ta av dage den han hadde lånt penger av ved gift. Han ble virkelig også anklaget for retten, og prrsteembedet ble ham fradømt. Det synes imidlertid ikke å ha foreligget det minste bevis for at Almqvist hadde begått den forbrytelse han ble anklaget for.

I Amerika oppholdt Almqvist seg i omkring 14 år; om hans liv og virksomhet der er så godt som intet opplyst. Han ernærte sig mest ved undervisning og journalistikk, men fortsatte også sin tidligere skribentvirksomhet.

I [[1865]] kom han tilbake til Europa og bosatte sig i [[Bremen]] under navnet '''K. Westermann'''. Her døde han, ensom og ukjent, på et hospital. I [[1901]] ble hans lik ført til Sverige.